føler meg stalked
både småskummelt og litt sånn kime til stormannsgalskap
kjendisidentifisering, liksom
alt bare fordi noen tydeligvis har søkt på dette:
«rockefeller oslo ansatte hanne vaarloek»
i ett søk! tydelig at noen ville maksimere sine finnersjanser. men hvem? whoooo are you?
det regner i oslo ikveld
intet nytt under skyene, med andre ord
det føles som høst, jeg hører på nina simone og kjenner at jo, jo, litt rødvin kunne funka nå. litt rødvin, stearinlys, hele pakka. hadde jeg røyka, hadde jeg gjort det nå. åpna vinduet og blåst giftige gasser ut i lufta som sikkert allerede er full av smog og gift uansett, hva hadde det hatt å si.
etter permanten som ga mer fall og bølger enn krøller har håret mitt blitt lysere. jeg ser meg i speilet og er litt annerledes. etter helga skal jeg tilbake og spørre om noen flere krøller er on the house. fall kan jeg alltids fikse sjøl med vått hår og strikk, eller litt busting, litt manglende børsting. greit at jeg ikke vil ha et superkrøllete hode, ikke i praksis i alle fall, men litt mer må man da kunne få.
et par, tre-fire.
og jeg tenker ennå på hva jeg skal stemme. aftenposten mener jeg bør gå for venstre. jeg tror vg sa det samme. nrk mente sv. noen ganger tenker jeg på de grønne. men jeg vet ikke lenger. jeg er så ute. jeg vil ikke ha olje i lofoten og vesterålen. jeg vil stenge pelsdyrfarmene. jeg vil at bevilgningene til de forskjellige opplysningskontorene for mat (kjøtt, fisk, grønt) skal fordeles mer rettferdig. jeg tror jeg vil fjerne arveavgiften. kanskje eiendomsskatten og. eller, senke den i alle fall. eller formueskatten kanskje. eiendommer står jo som formue, gjør det ikke?
og jeg vil ha en offensiv miljøpolitikk. en fiskeripolitikk som ikke favoriserer jævla trålere. se: jeg er realist. 90 % vegan kanskje, ganske sikker på at melk ikke er særlig sunt for menneskekroppen, men hovedfokuset mitt er et mer økologisk og bærekraftig samfunn.
men jeg vil at mattilsynet skal skifte navn og at økt fokus på dyrevern/rettigheter blir en del av den offentlige debatten. noe ikke bare «ekstremister» bryr seg om.
og jeg vil beholde subsidiering av landbruket, fordi jeg mener at ethvert land og enhver regin har godt av å være så sjølforsynte med mat som de kan. jeg heier på mat som har reist kort, ikke fra new zealand til norge. samtidig vil jeg har mer fairtrade. men jeg ser ikke helt motsetning her. vi trenger ikke kjøpe potet fra peru, liksom. vi har allerede sørga for å frakte den over atlanteren, vi kan fint dyrke den sjøl.
haha. everybody knows about mississippi, synger nina simone nå, everybody knows about michael jackson, og jeg kunne ikke la være å småsmile litt og tenke; and if ya don’t know, now you know, nigga. men det er en annen, ihjelfortalt historie.
jeg hører på nina simone og drikker imaginær rødvin. kjenner litt buzz i hodet. hvem trenger alkohol når man bare kan gå i manko på søvn? billigere. kanskje mer helsevennlig. kanskje like ille.
nina simone. barnebarnet hennes var på tv idag. hun ser ånder. sa bestemor nina fremdeles hang rundt i hjemmet deres, i biblioteket, passet på huset.
det kan jeg godt tro.
tingene som ikke er 