før gullrekka

by vaarloek

noen kvelder hadde det vært fint å bo i samme by som mamma og pappa. bare kunne stikke innom og henge i stua foran tv-en, med chips og godteri og tv. fint at jeg ikke bor alene da, og at det plutselig var folk på kjøkkenet og filmer på tv. litt kjipt derimot, at det er sopp på badet. mugg altså. no fun. litt kjipt å ha hjemlengsel også. surfer finn.no for moro skyld og syns alle hyblene i tromsø ser så mye triveligere ut enn de i oslo. og det er litt rart hvordan forskjellige byers hybler liksom har forskjellig stil. eller, kanskje ikke så rart. oslo er en by av mur og bygårder. tromsø har trehus. må være litt forskjellig da. bygård og trehus gir hver sine vibber. men jeg husker ting fra tromsø så godt. lukta, stemninga, frisk luft, vind. det blåste en del. en gang så mye at jeg ikke merka hvor full jeg var før jeg kom inn døra i den ene blokka på prestvannet, der jeg hadde hybel i fjerde etasje, og plutselig begynte å sjingle litt. vinden som hadde blåst så kraftig ute hadde holdt meg oppe. som en støttevind.det var den kvelden jeg skada foten på dansematta til tiril og kom fram til at jeg hadde svake ankler.

jeg var tjue og følte allerede at det var for sent. hvordan blir man sånn? gammel før man er det? føkk det, så latterlig. lene seg tilbake å vente på at livet skal komme av seg selv. bare skje. nei, jeg er ferdig med det. jeg har planer. de formes sakte men sikkert, og jeg er spent på hvilke jeg følger og hvor de tar meg.

til andre steder i alle fall. etterhvert.