føleri

by vaarloek

nå bærer jeg på noe rart inni meg. bak ribbeina, eller midt imellom dem kanskje; et omvendt sort hull under et varmt lite episenter. jeg fordøyer en tanke, eller kanskje mer en følelse? jo, det er nok definitivt mer en følelse. og noen ganger lurer på hvor de kommer fra, følelsene, og hvorfor de setter seg på merkelige steder og ikke der de oppstår. jeg føler aldri noe i hodet, men det er jo der inne de faktisk er, hvor rart det enn er å forstå det, for jeg kjenner jo følelsene alle andre steder. nå midt imellom ribbeina, nesten bak dem, andre ganger i magen, noen ganger i halsen. du vet, sommerfugler som flakser i tarmene og magesekken, halsen som snører seg sammen eller fylles av en ekkel klump du ikke kan svelge. følelser, masse følelser; men aldri i beina eller armene. de får ikke føle så mye. det er kanskje ikke så rart, all den tid vi mennesker har en tendens til å føle at hodet og overkroppen er mer oss enn beina og armene. du kan ikke helt forestille deg hvordan det ville vært å ha … sommerfugler i leggen eller uro i overarma? det høres bare latterlig ut. tullete og tøysete.

og likevel ville vi grått over å miste en av dem; en arm, en fot. jeg tror jeg ville grått over å miste en tå til og med. du kan ikke få dem tilbake, og du ser jo for deg at kroppen din skal være hel til den 1) går opp i røyk eller 2) råtner og blir til jord. den skal gjøre det samtidig. den skal ikke miste deler av seg selv som 1) går opp i røyk eller 2) råtner og blir til jord på egenhånd, før resten av kroppen får gjøre det. tanken på at en del av deg ligger et sted og er død, dødt vev, mens du lever?

det er ikke rett.

og det er det som må fordøyes og forstås. om denne varme lille rare klumpen inni brystet mitt er rett, eller bare en liten feilkobling, en liten misforståelse, forhastelse. jeg avventer og ser det an, enn så lenge.