nattlig rant: nittitallet & jeg. enda en gang.

av vaarloek

jeg kan aldri gå rett i seng når jeg kommer hjem

klokka er kvart over tre midt på natta og jeg dryser litt, men et sted iløpet av det to siste timene tippet jeg over trøtt, til det stedet som er hakket forbi trøtt, der du egentlig får merkelig påfyll av merkelig energi

overtrøtt, og overdosert av nittitallstyggegummipop. først dj til Aqua gikk på scena; den ene nittitallsschläger’n etter den andre; boybands, girlbands, i just wanna praise you og allsang, og attenåringer som er på konsert for å mimre sine barndoms helter, nå ikke kledd i fargerike drakter, men alle i svart, Lene i Mötorhead-skjorte, var det det hun hadde? og et halv barbert hode, som en annen hipster, som hun jenta jeg så på t-banen i dag, med langt, langt hår på ene sida av hodet, og kortbarbert på den andre, ikke helt rett delt, mer som en liten halvmåne. de er mange nå, med halvt eller delvis barbert hode.

plutselig er de overalt.

jeg fikk litt nok nittitall idag. jeg tror jeg kan styre meg noen dager nå. jeg har riktignok vært så cutting edge at jeg har fronta nittitallsmoro i flere år allerede. jeg hørte på nittitallspop i 2005 liksom, så tidlig ute at det egentlig mest var ute.

eventuelt er jeg bare en nostalgiker av natur.

men nå, nå som alle skal gå rundt og digge nittitallet klarer jeg ikke å vri meg fra tanker som

som om et tiår kan selge seg til kommersialiteten

eller hva med

og jess jess ja

men jeg vet, jeg vet, vi er ikke lenger indiekids, vi er hipstere med for store briller og Lykke Li-topp/grorudpalme på hodet, for store gensere, for store alt, oversize me

lzm

men jeg var ironisk allerede da. jeg har aldri vært en del av en gjeng lenge nok til å kunne føle meg som én type. alltid hatt venner i forskjellige klikker, vært litt her og litt der, litt rotløs på identitetsfronten, med unntak av nord da. nordlending har jeg alltid vært, først og fremst.

men dette handler ikke om det

kanskje heller om:

og jeg begynner smått om senn å bli gammel. jepp. generasjonen som tar over tronen etter åttitallsungdommene. nå skal vi mimre dere! nå skal vi høre på gamle helter vi hata i noen år fordi det ER så gøy, og HUSKER du det og herreGUD den låta her dere! wohoo!

ja. det var absolutt kulere å høre på eurodance litt i hemmelighet fordi det ikke var noen som var særlig med på notene. jeg tar på meg elitistbrillene mine (over nittitallspop? et nytt bunnivå er herved erklært nådd) og disser nittitallsbølgen nord og ned. eller bare ned. hvorfor nord? vi tenker jo nord opp nå, sør ned, alltid sånn på kartene, sia gammelt av. var det noe med Hel? veien ned til helvete; gå nord, så ned?

æh. hva skal vi med helvete uansett.

THAT CRAP’S FOR LOSERS

(alle bilder hentet fra en skikkelig typisk indiekidpopulær internettegneserie fra første halvdel av 2000-tallet. the days my friend. did you think they would ever end?)

Reklame