et bilde sier mer enn tusen ord
av vaarloek
to sier mer enn totusen
og jeg har gått litt tom for ord. det har vært så mange av dem i det siste. jeg ser mer på bilder. glee club, såklart, men nå må jeg vente på neste episode sia jeg så sjette i går. så bilder. Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet innimellom. hvorfor har det tatt meg fem år å få lest denne boka? fem år uten å sjekke ut Johan Harstad? jeg vet ikke. hva kan jeg si. det var nok med den vestlige skjønnlitterære og litteraturteoretiske og estetikkteoretiske kanon, i guess. nå er jeg fri.
litt som Claire Danes på dette bildet. sånn føler jeg meg, stort sett, pluss-minus, give or take. jeg har ikke rødt hår, ikke en rett bob og snekkerbukse har jeg ikke hatt på meg sia jeg-husker-ikke-engang, men det var sikkert på nittitallet (russetida tells ikke. den er rød, kun til to-ukers bruk og strengt tatt del av en uniform). jeg vet jeg sa jeg var litt nittitallslei for noen dager sia, men det har gått over. dessuten finnes det flere nittitall. akkurat som det finnes flere åttitall, søttitall, sekstitall, akkurat som det finnes flere 2000-tall; parallelle verdener som lever tett på hverandre men samtidig er så forskjellige at de i ettertid ses på som noe eget. noen ganger samtidig og, derfor deler vi oss inn i grupper og subgrupper. vi lever samtidig, men har vi egentlig så mye til felles?
flanell, nirvana, snekkerbukser, my so-called life.
magetopper, baywatch, eurodance, platåsko.
eller hva med tlc, rastafletter, hammerpants, moesha?
jeg bekjenner min kjærlighet til alt. men noe står seg bedre.
som Angela og Rayanne. og My So-Called Life, såklart. alltid.
tingene som ikke er 
…og Jared Leto før…vel, før det meste siden han ble virkelig berømt, egentlig. Sitte hjemme med varm kakao fordi det var snystorm på vei hjem fra skolen og krølle seg opp i godstolen for å se ‘Angela’ (My So-Called Life) og håpe på et glimt av Jared Leto den neste halvtimen eller noe. Ah.
Hvorfor tenker jeg Sopranos når jeg ser bildet av Rayanne, forresten?
kanskje hun ligner på noen der? så ikke ut som hun hadde vært med der i alle fall. sjekka imdb :P
og jordan(L) er det rart jeg ville farge håret rødt og stadig er svak for social misfits :P haha.
åh, ja!! jordan catalano! og angela.. og jordan catalano! akk og sukk… så aldri serien på 90-tallet(vi var en sånn familie som bare hadde nrk, gikk glipp av mye kulturhistorie i barndommen), men oppdaget den for noen år siden på nettet, den er så fin! og det er dårlig gjort at de bare laget en sesong!
VELDIG DÅRLIG GJORT!!! føler MSCL er en av grunnsteinene for alle de gode seriene som har kommet ut av 2000-tallet. (og vi var en sånn familie som bare hadde nrk og tv2, og etterhvert tvnorge. inget internett/pc før jeg var atten nesten nitten og skulle ut. du er ikke helt alene om å ha gått glipp av mediekulturhistorie :P litt i alle fall)
Oi, for noen koselige bilder. Jeg har henta min flanell skjorte nå. Den er skikkelig schtøgg, men jeg elsker den. Oversized og jævlig. Loves it.
jeg har alltid vært ganske glad i å gå i pappas skjorter, for eksempel. får ta en tur innom herreavdelinga snart.
Mmm. Angela ^^
Johan Harstad er en deilig, skrivende mann, han skriver deilig! Så bra! Gled deg til å lese mer av han, om du gidder! Og du, Buzz Aldrin boka blir tv-serie!!! Iiiiih! GlÆr mÆ!
Markusm: Claire Danes er fin. Angela + Tori Amos = livslang kjærlighet til rødt hår.
Ane: Liker Buzz i alle fall! og tv-serie? nice! vil til Færøyene sjøl. enda mer etter å ha lest. ikke at jeg er ferdig med boka da, jeg har blitt så dårlig på å lese. men han er i alle fall på Færøyene nå da. i vinden og regnet.