tidsfordriv

by vaarloek

vinteren ble borte igjen

jeg leser fremdeles på Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet og tenker at jeg må være den tregeste litteraturelskeren i verden, men jeg skylder på digital ADHD, konsentrasjonen min ligger på internettnivå der alt kommer i små doser og forsvinner igjen før du rører mer enn overflata. det er denne tida, som det er så mye og så lite av på samme tid, at tid er en mangelvare, som om et abstrakt fenomen kan pakkes på boks og selges: her, værsågod, kjøp mer tid for en tier, en hundrings, tusen! første gang, andre gang: solgt! og så sitter du der med din egen boks med mer tid i fanget, og lurer på om du skal dosere den ut eller bruke alt på en gang; når kommer du til å trenge den ekstra tida du sitter med nå, når bør du benytte deg av den; fem minutter ekstra pause, ti minutter ekstra søvn, et døgn med flere timer, en kveld du ikke vil skal ta slutt.

men tid er ikke noe du kan dosere ut eller spare på eller ta igjen. tida bare er. eneste forskjellen er hvordan den oppleves. jeg husker da jeg følte at en time var eviglang ventetid. en time tok aldri slutt, den kunne romme alt.

i dag er en time ingenting. delt opp i fire kvarter, og et kvarter er i alle fall ingenting, femten minutter er over før du rekker å registrere det.

(med mindre du venter på bussen en kald vinterdag)

 

Advertisements