om hjernen er en datamaskin mangler den dvalefunksjonen

by vaarloek

jeg fikk ikke sove i natt

i hodet mitt skrev jeg en lang lang tekst. jeg husker mange gode poenger. jeg husker jeg diktet setninger som jeg tenkte at jeg burde bevare, men det ville kreve at jeg måtte gi opp prosjekt «fall i søvn» og jeg ville ikke det, jeg ville sove, og nå har jeg mistet noe fint som kunne vært skrevet ned, jeg aner ikke hva det var, jeg husker det ikke, bare aner det såvidt, det ligger bakpå tunga et sted, eller på høyre side av hodet oppafor øret og litt inn

det er alltid der det føles som hodet mitt åpner seg mot verden

som om det var et hull der, eller noe gjennomtrengelig, et tynnere lag med hud og bein som vinden kan blåse gjennom og lufta gli inn og ut gjennom.

og det føles som tankene har sine egne sted: jeg planlegger oppe til høyre, over øyet, bak panna og litt til høyre, ca rett bak hårfestet, og når jeg snakker høyt inni meg er det som regel i midten av hjernen et sted, midt i, litt nærmere bakhodet enn panna, litt nærmere toppen av hodet enn nakken halsen.

og musikken setter seg i et spenn fra høyre til venstre, øverst.