det skjedde i de dager

2. juledag 2009

jeg kom hjem på morrakvisten, så kald at jeg ikke fikk sove før jeg hadde tatt på meg ullester og den tynne ulljakka og lagt meg under pelspledd og vinterdyne.

fra litt over tre til litt over fem var vi vel stort sett ute. ute. minusgrader and all. taxikø fra helvete som vi heldigvis dodga takket være mora til en av oss. da var jeg så iskald på fingrene at de verka. at jeg hadde brukt fem minutter på å skrive en melding til meg selv på lånt mobil der jeg tigga om at den som hadde stjålt telefonen min skulle levere den til politiet «vær så snill!», gjorde ikke akkurat saken bedre. faktisk frøys jeg fingrene mine til is bare for å finne ut at den slettes ikke var stjålt (noe som ville gjort det til fjerde gang, tredje gang i Harstad, men nå er statistikken bedre, bare to av tre til Harstad, en til Oslo. og vent litt, en til Singapore. to av fire da. enda bedre statistikk; jeg sprer mine tapte mobiler utover verden). mine «æ hate denna byen»-utbrudd og insisteringer på at det var «bare drittfolk her», eller i alle fall en heftig overvekt, ble gjort til skamme: jeg hadde bare glemt den på et øvingslokale på nach. go figure.

så da foreviget jeg mitt inn-til-margen-kalde selv da jeg kom hjem.

en porsjon narssissime > en porsjon nattmat

(og forresten, Harstads kebabsjapper og nattmatjointer: 50 kr for en porsjon chips? wtf?)

Reklame