20/10

by vaarloek

and so it begins, det nye året, med strålende sol der nede under horisonten et sted, bak fjellene i sør. på denne sia av mørketida er himmelen stadig fylt av farger og lys i alle nyanser fra svakt dagslys til mørkeste natta; på himmelen lyser stjerner og vi kan se rett på fortida med våre egne øyne, og for oss skjer fortida nå, nå. så det finnes ikke tid, ikke på den måten vi tenker på den, som om det er et magisk skille som glir over jorda idet vi slutter å skrive 2009 og begynner å skrive 2010, eller for ti år siden, da vi for alltid forlot 1000-tallet, la ettallet bak oss og forberedte oss på årtusenets fest evnt undergangen, hamstret inn kontanter og hermetikk.

men ingenting forandret seg. neste dag våknet vi og alt var som før. og alt var som før i dag også. sola kryper ufortrødent opp mot horisonten, eller snarere snur jordas nordlige halvkule ufotrødent mot solsia og sommeren. himmelen var lyseblå idag, solrønna synlig fra en gang rundt ni. jeg sov til elleve. hvordan kan man beskrive fargene, hvordan himmelen har et skinn av noe grønt, fjellene blå med et varmt oransje skjær, havet blågrått.

og vi kaller det mørketid, men egentlig er det fullt av lys og farger, fantastiske farger, fantastiske stemninger. jeg får nesten se sola komme tilbake igjen for første gang siden jeg flytta hjemmefra. men bare nesten.

tenker jeg får feire soldagen i Oslo. finne noen nordlendinger og introdusere søringer for solboller. det er alltid noe å feire, og ingen bedre tid å feire på enn vinteren.

sånn er det bare.

Reklamer