når Oslo er en rød prikk på kartet

by vaarloek

leppene mine er tørre, lungene mine slitne; det er kaldt og luftkvaliteten er elendig, og jeg lurer på hvordan jeg skal kunne holde meg unna sterkt trafikkerte veier når jeg bor midt i sentrum, jeg ser for meg at all forurensingen som spys ut av mennesker som kjører i Oslo en og en, til og fra jobb, fordi de ikke gidder ta bussen eller t-banen eller beina fatt, konsentreres i sentrum, downtown, der jeg bor. jeg puster gjennom skjerf når jeg er ute, og forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få til et bilfritt sentrum, en bilfri bykjerne, for kom igjen folkens; Oslo er ikke stor, og det går trikker og baner og busser hele tiden, overalt, og det burde ikke være annen trafikk i bykjernen enn den kollektive, taxier, budbiler og flyttebiler. det er alt man trenger av biler i sentrum. privatbiler trenger man derimot ikke.

så jeg drømmer om å rømme byen, trekke inn skogsluft, sjøluft, gjerne plussgrader, aller helst en stillehavsøy der livet går sakte og bedagelig og jeg kan slurpe i meg kokosmelk rett fra kokosnøtta og stå opp med sola og strekke meg på stranda, gjøre solhilsenen, ligge i hengekøya og lese en bok.

ikke fryse, ikke ha tørre lepper, ikke slitne lunger, ikke stress, ikke planer, ikke ting som må gjøres, ingenting annet enn å puste frisk luft og eksistere.

istedet sitter jeg midt oslogryta der skitten skitten luft gjør livet surt og slitsomt. men hva skal jeg gjøre, da?

fy fan.