det vanlige, takk

by vaarloek

det har vært en helt vanlig torsdag. de fleste dager er det. vanlige torsdager, vanlig mandager, vanlige søndager. men det som er vanlig forandrer seg alltid. da jeg var yngre og bodde hjemme var en vanlig søndag ganske kjedelig. jeg følte meg alltid skitten, uansett hva jeg hadde gjort dagen før var det akkurat som om håret mitt var livløst og fettete og huden min tilstoppet. søndag var en dag uten mening. jeg spiste godteri og så på tv. og det var stort sett det.

nå er søndager noe annet. søndager er dager jeg gleder meg til. det er en dag med plass til alt. post-nachspiel, pre-mandag; mat, film, random acts of latterkrampe.

sånn var søndag. riktignok ikke post-nach, ikke for meg i alle fall, men post 11 timers jobbdag, en og en halv times søvn, fire timers jobb. så ble det søndag på ordentlig. endelig skjønner jeg hva Bangles sang om, sunday-funday. det tok sin tid, men jeg skjønner det nå.

og idag var det torsdag, selv om søndag føles som igår. snart skal jeg reise nordover igjen. jeg gleder meg til å lande i Giæverbukta og ta bussen inn til sentrum; rundt sørøya, eller over toppen forbi Prestvannet der jeg bodde i et halvt år. gleder meg til å kjenne den friske, kalde havlufta. gleder meg til å se igjen Tromsø; se hvilke bygg som har blitt ferdige siden sist, hvilke som har blitt påbegynt. og jeg gleder meg til TIFF og alle filmene, og til å være frivillig. det føles alltid så bra.

så mens andre skriver om Haiti, mens mennesker på Haiti har mistet alt og avisene her fylles med bilder av gråtende barn og sammenraste bygninger, sitter jeg og gleder meg og tenker «livet er fint» og «fy søren så heldig jeg er», og klarer ikke helt å la det synke inn. det er så langt til Haiti, det er så langt til andres lidelse nå, jeg har nok med å være glad.

Reklamer