dager senere

by vaarloek

det er helt greit at du ikke er her

det er ditt tap

det er du som går glipp av alt dette

jeg teller årene bakover, jeg slår fingre ut i lufta, en etter en, tommelen først, og teller inni meg, men jeg husker ikke lenger hvor langt bak jeg kom, hva målet mitt var. det finnes så mange år, jeg begynner å bli lei av å måle dem. notere dem ned, skrive dem opp som om det gjør dem handfaste, disse flytende øyeblikkene vi deler inn i dager uker år, eller sekunder minutter timer, de er ikke der, de forsvinner, de kan ikke telles eller summeres opp, bli en enhet eller en linje med punkt. de eksisterer bare i hodene våre, i språket, de er fortid før vi har skjønt at de er der.

jeg spiser kaker. jeg kjøper jelly beans på Sweetheart. jeg går rundt med store konfektbiter i veska mi og sparer dem til en film eller turen hjem. jeg spiser fisk igjen, like plutselig som jeg kommer til å slutte å spise fisk. jeg spiser fisk og føler at det gjør meg mer meg og samtidig mer noe annet enn jeg har vært de siste årene. du kan sikkert kalle meg inkonsekvent. jeg fronter jo som regel veggismat, veganmat, jeg spiser ikke fisk til vanlig, jeg har ikke spist fisk på to år, men Tromsø er ikke så lett å ha med å gjøre. det er fisk her. fisk eller kjøtt, eller gresk salat, eller utsolgt for veggisburger. jeg gjør det jeg må, eller det som gjør livet enkelt. ofte er jeg ganske lat. det handler om å veie ting opp mot hverandre. akkurat nå veier enkelhet mer enn den evinnelige jakten på mat uten smør eller melk eller ost eller egg, eller fisk. så lenge det er kjøttfritt (fra pattedyr og dyr med vinger), klager jeg ikke. jeg vandrer mellom så mange livssyn, personligheter, stedsvaner; way-of-lives, jeg har gitt opp å holde fast på én sannhet, ett sett å leve på, for jeg tror ikke det finnes én sannhet, én ting som alltid vil være det rette, og hvordan kan jeg da påstå å sitte med svaret? når jeg har gitt opp Gud, hvordan kan jeg si at jeg vet?

jeg tror ikke jeg gjør det. jeg tror i alle fall ikke jeg påstår det. alt til sin tid. jeg vender tidsnok tilbake til det andre livet jeg lever. akkurat nå er det her jeg er.

og om jeg ville fortelle deg alt dette, alt dette og mer til, så kan det være det samme. å våkne i dag var å innse det. jeg trenger ikke si deg mer nå. det er greit, det er ferdig. livet er et annet sted, og det er ikke der du er.

det er her med meg.

det er her hvor jeg er.

Advertisements