topp stemning på lokalt kjøkken, eller by:Larm 2010 goes out with a bang

by vaarloek

åfyfan. fyfan.

jeg gleda meg ikke på onsdag. jeg var sur og grinete og gadd ikke dra i teltet og gleda meg bare til helga var over; den lå foran meg som en helt vanvittig lang vei, en slitsom lang vei opp fjellet, helga var bøygen, med bare jobb og ikke-no moro. og det var mye jobb. det var slitsomt. det var tre tjuetimersdager etter hverandre, ca. men det var fantastisk. faktisk legendarisk.

torsdagen med snøværet og artistvertjobb på Stratos, scena på toppen av Youngstorget med utsikt over byen omringa av snøvær og lyskastere som seila rundt de store vinduene så snøen vistes der den blåste rundt og rundt, så hele Stratos ble ei boble oppe i lufta, ei svevende boble med musikk og varme og fine folk og topp stemning. tolv timer, så ned på Internasjonalen og drikke sponsa øl, møte folk man såvidt kjenner og ende opp på nachspilljakt i isende kulde, være den som uten å ville det klarte å starte en underlig slåsskamp fordi man kanskje sa noe litt for høyt fordi en idiot hadde vært en idiot (det gikk bra, og ikke utover meg. med mindre man anser det å bli kalt «brilleslange» for et verbalt slag i trynet), finne nach, iskalde hender, spise gulrot til utsikten fra Plaza, etasje 21, høre Kate Bush synge i just know that something good is gonna happen og kjenne at ja, fyfan, nå blir det bra igjen, nå ligger det i lufta igjen, nå er det ikke kjipt og surt lenger, selv om vinteren prøver å drepe meg og selv om jeg er blakk og selv om, selv om, så er det fyfan så bra å leve.

dessuten hadde vi det mest legendariske nachspielet sia sensommer’n-høstens höjdare på lørdag. og søndag, strengt tatt. det må muligens fordøyes litt. men jeg husker at jeg var jente med gitar og en stemme som hørtes passe søt ut i hodet mitt, hadde en lang samtale om Piratene, måtte si «nei, æ e fra Harstad» etter å ha blitt spurt om jeg var fra Bodø for tredje eller fjerde eller n’te gang på to dager, drakk gin og tonic, plutselig klarte å bøye kneet igjen (hei alkohol, farvel smerte), prøvde å lokke folk på nach via meldinger om ville tilstander, dansa i sofaen og klemte Karl sin mobile ovn.

og jeg husker at jeg lo. jeg husker at alle lo, faktisk. topp stemning på lokalt kjøkken.

fyfan. fy. fan.

[insert happyface]