parallelt

by vaarloek

på den ene sia står jeg opp og føler meg fyllesjuk uten å ha drukket en eneste slurk øl (og innser at det kanskje er alderen som begynner å ta meg litt igjen nå. fan) og slipper å lage frokost og ler av South Park i ninjamodus

på den andre sia er det tsunamivarsel og folk må springe opp i høyden og det har vært enda et gigantisk jordskjelv, 8,8 denne gange, og jeg merker ingenting til det

og jeg hørte på radioen i går da vi kjørte til Jessheim, et gigantisk isbergflak hadde løsna fra Antarktis og lå nedfor Australia og fløt i en viktig havstrøm, det lå der og kunne forstyrre havflyten, gi varig effekt på klimaet i flere tiår

og ute her snør det som om det skulle vært julaften, trærne dekket av tykke lag med snøflak på snøflak, det er kvitt, vinduene på blokka over gata har våte flekker under seg, jeg tror det er ganske mildt ute, nesten null, nesten så varmt at det regner (kanskje blir det vår likevel)

det er bare sånn det er. vi trenger ikke lete i kvantefysikk etter parallelle univers, det er lett å se: dramaet er et annet sted. her er vi trygge.