åttende mars, totusenogti

det er så rart hvordan man kan gå rundt en halv dag og være kjempetrøtt, men likevel ikke ville legge seg. jeg tror jeg aldri har villet legge meg. som barn ville jeg sikkert ikke gå glipp av noe, nå vil jeg bare utsette neste dag litt til. ikke at det hjelper, den kommer uansett, og når man ikke sover nok må man bare møte den tilsvarende trøttere. det er så ulogisk.

men jeg er jo kvinne, det er klart. logikk var aldri vår sterke side.

oh, den 8.mars-relaterte ironien. kontekstfordreining på høyt nivå.

(jeg liker Eia bedre som komiker, alle problemer jeg nå hadde med Team Antonsen til tross)

Reklame

maktkamp, midnatt

kvart over tolv, midnattstimen; en ny dag har akkurat begynt og den begynner som alle andre dager på det mørkeste tidspunktet, midt på natta, det er alltid da det går mot lysere tider, alltid da mørket sakte begynner å gli over i lys, eller omvendt, midt på dagen, det er da det begynner å mørkne, det er da natten tar sine første steg inn i dagen, starter et tilbakevendende mytteri.

for ingen ting skjer bare en gang, alt skal alltid være så jævla sirkulært, noe følger noe som det alltid har gjort, vinter blir vår, etter regn kommer sol, er du mett blir du snart sulten igjen, er du sliten kvikner du nok til igjen.

du vet. du kan ikke gå oppover i en nedoverbakke. fra toppen kan du bare suse rett ned.

det er ikke uten grunn vi har ordtak. du vet. vi lagrer kollektiv visdom i dem.