vår! vår! vår!

jeg så hun som spilte mora i den pakistanske (eller var det indiske?) familien i Syv Søstre på en kaffe-kafé idag, sånn ca samtidig som jeg brukte førti kroner på en mocha, og innså litt for seint at jeg heller burde brukt 29 på en ingefærte med honning. kanskje var det fordi jeg flashbacka at det tok litt tid; så for meg Syv Søstres herlige nittitalls-gym med Billeba i kontrastfylte neonfargede treningstights og treningsbodyer, alle de gule rommene, det ville sammensuriumet av dialekter; foreldre som snakka oslomål med et barn som snakka bergensk og et anna som snakka østfolding eller hvordan det nå var, ingen sammenheng i alle fall, ingen sammenheng overhodet.

og ute i sola med mochaen min og ei bok var det så varmt at jeg til slutt måtte ta av skjerfet mitt, jeg kunne sikkert klart meg fint uten cardiganen også, det er så varmt når sola skinner, effektiv varme sikkert over ti grader, pluss. det har blitt vår, vinteren har sluppet taket, den drypper fra tak, renner ned gjennom rør, lager store vanndammer foran dører og langs veier. vinteren slipper taket og alt blir lettere, bortsett fra å holde seg våken etter klokka fire (det må være all sola, alt lyset, et lite sjokk).

jeg er vårslapp, slokner før klokka elleve. hvordan jeg skal klare å holde meg våken på jobb i kveld er et mysterium. kaffe? sukkersjokk? adrenalin? eller bråket fra metallkonserten?

det er i alle fall litt sånn; hurra for grønn «kjøp billett»-knapp, takk Gud for vår og varme (so long til den verste oversiza-boblejakke/fem-kilo-tunge-polarjakke-infiserte vinteren, noensinne).

(og er det ikke litt rart hvordan jeg kan skrive alt med små bokstaver, men fremdeles, etter flere år med en innsikt som sier «jeg er ikke kristen, jeg tror ikke på Gud» ikke klarer å kaste fra meg følelsen av det er noe fundamentalt feil i å skrive Gud med liten g. gud, liksom. så stusselig).