tingene som ikke er

det som skjer

jeg ser skavlan på norsk tv i sverige, jeg tegner mønster på venstre underarm og prøver å se for meg at det alltid kommer til å være der, jeg er stadig trøtt og prikkete i kroppen, jeg tenker på penger jeg går glipp av, fester jeg kunne vært på, en by jeg hadde tenkt å besøke

men den forsvinner ikke

bussen slutter ikke å gå

sjanser slutter ikke å komme

man må bare lære seg å kjenne dem igjen

jeg vil (også) vinne påskeegg!

siljes fine blogg så jeg at man kunne vinne et sunt lite påskeegg hos get juicing. jeg er vanligvis ikke den som slenger meg på sånne konkurranser. faktisk aldri, før nå. men jeg leter fram sunnhetsnazien i meg igjen, kall dette et skritt på veien. you gotta do what you gotta do.

og lenger sør, i Sverige

… er det også vinter. is. og mye tåke. så mye tåke at man såvidt kunne skimte lysene fra hus og senter og ferger på veien fra busstasjonen og hit. det tok litt tid. på radioen advarte noen svenske stemmer om en flokk villsvin på avveie. de sprang att og fram over veien et sted, så folk måtte gjerne passe seg. et øyeblikk føltes det som å være i et anna land. sverige er ikke norge, men likevel ikke eksotisk … men villsvinvarsel på radioen er ikke helt det samme som elgeskilt langs øde nordnorske veier.

eller?

det var det der med relativt da. alt er relativt. elg eller villsvin. hjemlig eller eksotisk.

det er i alle fall nok snø her til å minne meg om at jeg fremdeles er i Norden. om jeg skulle klare å glemme det. men alt er mulig, og alt kan skyldes på b12-mangel (og d-vitamin-mangel). det er fint å ha noe å skylde på. enn så lenge.