der alt begynner

det er søndag

jeg skal ut og drikke kaffe, flere runder med kaffe, ta d3+kalsium+k-vitamin-tabletter, ta b-vitaminene (nå som jeg har fått mer b12 i blodet eller levra eller hvor det nå er det henger ut og gjør sin greie, så klarer jeg jo faktisk å huske å ta b-vitaminene, der b12-en også er, og det er digg, å kunne huske ting igjen, farvel siruphjerne, let’s never meet again) og c-vitaminer, jeg jobber meg mot sunne meg igjen, et steg av gangen, jeg blander grønn frukt og spinat for eksempel, drikker vann

og shotter noe skummelt med tabasco. det var ikke for helsas skyld. la oss si det sånn; jeg trodde et lite øyeblikk jeg skulle dø, eller i det minste plutselig besvime av åndenød, få brannsår i spiserøret, jeg måtte gå ut og puste inn tåkelufta som lå over Oslo i natt for å kjøle det hele ned

så inn igjen for å drikke mer øl

og det er litt som om jeg må holde pusten noen ganger, for å ikke ødelegge, det er så fint nå, alt, det ordner seg, det er den sida i boka der alt begynner å falle på plass, det er å gå ut i frisk luft når man er trøtt og har hodepine og plutselig våkne, eller plutselig ta på seg briller eller linser etter å ha blitt vant til å se verden i konturer og dobbeltgjengere

alt blir klart, alt blir tydelig, alt betyr noe

og selv om det er regn ute, dammer med vann på asfalten, skyer på himmelen, så stilte vi klokka i natt, jobber oss fram mot lysere kvelder, varmere dager, tenker; endelig er den på vei, endelig er vi der sommeren ligger på lur i hvert u-utskudde blad og hvert uspirede frø

og vi kan nesten lukte gresset gjennom en stadig sterkere eim av vår

Reklame