ting man tenker midt på natta

by vaarloek

jeg får ikke sove. jeg har musikk hang-up som om jeg var 19 igjen, eller alt under 23 egentlig. dessuten er jeg sulten. at jeg har vært våken sia klokka var ca kvart over seks i dag tidlig, eller i går natt, eller egentlig i går tidlig (og her slutter vi) betyr vel at jeg bare bør kapitulere og sove. men det er så kjedelig, jeg har sovet så mye, det tok helt over ei stund og nå som jeg har levd ei hel helg på jobb, på tabascoshot, på lite søvn, på hes stemme, på kaffe, på Prosecco, på våren som later som den ikke er her, på mitt nye energinivå, på hodet som føles klart, på venner, gamle venner, nye venner, midt-imellom-venner, og lever på det fortsatt, så får jeg ikke sove, fordi jeg ikke vil, ikke egentlig

og noen ganger vil jeg at «jeg» skal være et anna ord, jeg bruker det hele tida og liker det ikke, liker ikke lyden av det, det er så veikt, jæi, det går i en bue, en u, og jeg vil heller skrive

eg får ikkje sove

eller

æ får ikkje sove

jeg vil bruke et anna ord enn jeg, et som er en lyd, litt hardt, mer definert, jeg vil at jeg skal være bestemt, noe solid, som fjellene, steinene. farger å sitt klareste, sitt tydeligste. men lyden av jeg er lyden av fargen du får når du blander alle sammen, du tror den blir fin, men med en gang du blander tre sammen begynner det å gusje seg til, man bør ikke ha mer enn to, det sa han som laga grønne smoothier et sted på nettet, han skulle forklare hvorfor det er greit å blande frukt og «leafy greens» men ikke andre ting, minst mulig ingredienser, færre kokker, mindre søl

og jeg er lyden av så mye som blandes

og det ser ikke ut som det uttales

jeg vil heller skrive

jag får inte sova

æ vil heller skrive æ, kan likesågodt si det som det er, noen ganger er ikke bokmål fint, det hender det ikke appellerer til meg i det hele tatt, og det er så ofte «jeg» sin feil. æ vil ikkje være veik. eg vil ha styrke, solid fundament.

og eg prøvde en stund, men nynorsk satt aldri rett. det kom aldri inn under huden, satte seg aldri i ryggmargen som en refleks som skyter ut med en gang fingrene mine rører et tastatur. bokmålet tok meg først. og vi er venner, stort sett. bare ikke æ og jeg.