i got this feelin’

by vaarloek

det er sol, det er vår, det er nesten sommer, det er 12 grader, varmere i sola og hadde jeg bodd i nord fremdeles hadde jeg aldri i verden kalt dette for «vår», jeg hadde sagt «sommer!» selv om det ikke var grønt på trærne, for det finnes ikke egentlig vår der jeg kommer fra, våren er det som skjer når snøen smelter og når den er ferdigsmelta og det lukter råttent gress og veiene er bare og det renner små elver ned byens eneste ikke-asfalterte vei, som tilfeldigvis er veien rett utafor huset mitt, da er våren over og sommeren her, og 12 grader kvalifiserer, da har det blitt mer sommer enn vår

men jeg er i oslo. her kaller vi det vår.

og lungene mine er tette, enda jeg har svelget unna antibiotikatabletter sia lørdag. det tar så lang tid å få alt unna, det er støvet og eksosen tror jeg, det hjelper ikke på å rense opp, jeg kjenner at jeg trenger mer luft, at jeg bør komme meg ut av denne downtown oslogryta jeg bor i, inhalerer hver dag og hver natt

det skjedde noe etter b12-sprøyta. jeg klarer å tenke igjen. jeg klarer å se lenger fram i tid. jeg har begynt å få tilbake viljen til å endre på ting. og jeg har skjønt at jeg må komme meg vekk litt. jeg vet ennå ikke hva jeg vil med livet mitt. sånn, jobbmessig. og det er jo det man maser om hele tida, ikke sant, få en jobb, tjen penger, ha en sikker pensjonsframtid i møte. men jeg vet ikke. jeg klarer ikke se meg selv gjøre noe sånt, en jobb, ikke helt ennå, ikke helt tydelig. jeg tror jeg må få unna litt av verden først. tenker at litt anna perspektiv, andre mennesker, andre steder, det er det som må til. det kommer til å si meg noe. gjøre meg klar for å ta ting på alvor. da jeg var så lei av skole og teori i fjor at jeg ikke brydde meg om karakterer, at jeg ikke klarte lese teoritekster og forstå dem lenger, så var det egentlig ikke det som var problemet, at jeg var lei. det var hjernen som ikke fungerte. som begynte å tråkke i sirup. og nå gjør den ikke lenger det. nå tenker den litt på teori igjen, tenker at det ikke var så dumt egentlig, og kanskje ble master litt mer fristende nå, nå som jeg kan tenke igjen og forstå ting. bare bygg opp konsentrasjonsevnen igjen, så er det ingen hinder igjen.

men først må det bli mer verden.

Reklamer