some songs i used to know

by vaarloek

jeg har begynt å høre på musikk jeg hørte på før. en artist, en gruppe, en sang, og jeg kjenner at jeg blir leda enda et skritt tilbake, til noen jeg hadde glemt litt av, til sanger jeg enda kan utenat. i natt hørte jeg på revelling/reckoning, der Ani Difranco synger but in a garden of simple, where all of us are nameless, you were never anything but beautiful to me og so we’re led by denial like lambs to the slaughter, serving empires of style and carbonated sugar water, sanger jeg elska intenst da jeg var atten, nitten, og så var det noe som fikk meg til å tenke på Elliott Smith, jeg hørte mye på Elliott Smith, 2004 til 2006 i alle fall, jeg tok busser rundt i Tromsø, fra Kvaløya til Universitetet, fra Universitetet til Kvaløya, eller til byen, eller til Tromsdalen, og jeg hadde en discman og brente plater, jeg hadde ørepropper jeg kjøpte på flyplassen i Amsterdam på vei hjem fra Mexico (for de jeg kjøpte på veien til funka aldri, jeg drassa rundt på de i tre uker, med kvitteringa og et håp om å få bytta) og ordentlige plater, ofte hadde jeg Either/Or med meg, så ofte at jeg drømte om Elliott flere ganger, ofte urovekkende drømmer, jeg husker en gisselsituasjon for eksempel, eller et bankran, eller noe med en pistol i alle fall.

hadde discmanen kunne scrobbla hadde statistikken min sett ganske annerledes ut.

det hadde vært mer Alameda, for eksempel.

Advertisements