jeg og mine overnaturlige krefter
av vaarloek
strikes. again.
edit: jepp. nøkkelen helt nederst på bildet er bøyd. to måneder senere og den nye nøkkelen knekker. i samme nøkkelhull. jeg skylder såklart på det, og ikke på meg selv.
strikes. again.
edit: jepp. nøkkelen helt nederst på bildet er bøyd. to måneder senere og den nye nøkkelen knekker. i samme nøkkelhull. jeg skylder såklart på det, og ikke på meg selv.
Haha, klønete evner is more like it ;)
sånn apropos født med uflaks, eller uheldige personlighetstrekk. du och jag. just sayin’.
Det ble i det minste et fint bilde! Hvor har det forresten blitt av en løk skreller seg selv? Er det vaarloek som gjelder nå? :)
:) litt symbolsk, var det noen som sa. du veit, nøkler som knekker dører som aldri kan åpnes igjen. sukk. (Ludvigsen-trist). og ja, jeg tror kanskje det. jeg minimaliserer. eller ble litt lei. men det er ikke så farlig, jeg kan være flere ting på en gang :)
Du må lære å beherske dine overnaturlige evner bedre, vet du. Slik som Uri Geller, som bare BØYDE skjeer og slikt. Ikke noe nyttig med en brukket metallgjenstand :-) Eller som den gamle trønderen sa da skjeia han rørte i kaffen knakk beint av: «Det var en rørende avskje(d)» ;-)
det er ikke jeg, det er nøkkelhullet!
eh. :P jeg må kanskje bare lære meg å dra nøkkelen ordentlig ut før jeg haster inn porten? kanskje.
[…] nok til at det var synlig på senkninga. BLEI NESTEN KVALT. Astma er gøy. Så blei det vår. Jeg ødela ytternøkkel nr 2. Ludvigsen døde. Jeg hørte på Dinosauren og […]