et tropisk glimt

by vaarloek

han blei mørk

himmelen, ja? voldsomt

det e nesten så æ trur det kan bli torevér, så lummert som det e

ja, det e litt regn i lufta ser æ

litt regn i lufta, så plutselig en hel masse, gigantiske dråper, så svære at de nok slår mot huden om du er ute nå, om du får dem på deg, så tunge at de nesten hagler, det er en syndflod der ute, og så kommer det, den lyden jeg hørte så ofte for ei stund sia, to år sia, braket når himmel og jord møtes, det som kommer nedenfra og beveger seg opp, eller andre veien, helt til det omslutter alt, og så kommer lysglimtet, eller det er andre veien egentlig, men vi så ikke lyset først, vi hørte braket, og så kom det neste, det var lyset, det var et lyn, jeg så rett på det, og braket kom med lyset, med lynet, det var så nært at det var simultant, kanskje bare noen hundre meter, en kilometer eller et par kanskje, men nært nok til at det var innafor bygrensa, at jeg kunne stå og se ut døra, rett på selve lynnedslaget

det er ikke nordnorsk hverdagskost det her, akkurat

Reklamer