en slags lørdag

by vaarloek

på nrk2 snurrer ei dame rundt i lufta i slowmotion, badedraktkledd, lukker øynene. alltid klassisk. jeg har ikke vært i nærheten av et bad denne sommeren. ikke i et vann, ikke i ei elv, ikke i havet, enda det ligger rett nedi høgget her, og overalt langs denne byen, this is the coast, men vannet er så kaldt, eller jeg har blitt for gammel, mista all mi hærighet og blitt en voksen feiging, mens alle kidsa, barna, springer rett uti og hyler litt fordi det jo faktisk er kaldt, men så går det noen sekunder og de har glemt det, kroppene deres er så fulle av energi, de varmer opp vannet i en nærhetsradius på noen millimeter, så det føles varmere for dem enn det faktisk er, det tenker jeg i alle fall nå, sjøl om jeg ikke tror det er sånn det foregår, det er mer sånn det oppleves

æ bære late som æ e i syden, og så blir det så mye varmar

tenkte jeg da jeg var lita i alle fall, de tenker sikkert det samme nå, bare at de kanskje har bytta ut «syden» med «thailand», men det går for det samme, det er varmere enn her (alle steder, alltid, om du hører på værsyke nordlendinger)

jobber hver dag, sånn ca. sommeren ble ikke som jeg hadde trodd, og likevel ble den det, det er ikke snakk om så mye som er annerledes; færre fjellturer, ingen øyturer, færre fester, ingen morrayoga. vel. man kan ikke gjøre alt. man må sove litt også.

innimellom

med en ny venn på skuldra, kanskje

(han heter Boris og er en generell hit)

Advertisements