i gata der vi bor
av vaarloek
jeg var på bjarkøy i helga
da det ble natt og vi gikk en sti mellom husene så jeg opp på himmelen
jeg hadde glemt hvor sterkt og klart stjernene lyser
jeg hadde glemt at man ser melkeveien slynge seg over og mellom dem
alle de lysende punktene som er så uendelig langt unna
så langt unna at vi bare ser det de var
fra andre enden av gata
tingene som ikke er 
Jeg var ikke langt unna. Jeg så det samme som deg. Og jeg tenkte: Hvordan kunne jeg noen gang slått meg til ro noe annet sted enn nordaførr?
Himmelen er så tydelig tilstede her.
til og med i harstad, om man bare ser opp ei stund, så klarer man å se at det finnes mer enn Kassiopeia og Orion. og det er så fint, og det er så mye. himmelen er tilstede, allright. og så uendelige full av lys.