over grensa

by vaarloek

det er for mye til å snakke om det akkurat nå

vi kjørte over grensa til Abisko og fjelltoppen høgt der oppe var dekka av nysnø og fjellene lenger nede, de som ser ut som berg når man kommer langt nok opp, på fjellet altså, ble brunere og brunere jo lenger oppover vi kom

på fjellet har det allerede blitt vinter

vi kjørte hjem med frossen mat og tørrmat fra Lapporten

og frisk fjelluft i lungene, det er noe med den, lufta der oppe, den kjennes så mye renere og klarere, og jeg tenkte at det hadde ikke gjort noe, tilbragt noen dager der oppe, feriert i en hytte ved vannet, kanskje ved Torneträsk, hørt rallarne spøke i natta, se glimt av fyret ved Tornehamn når alt anna stilner og det bare er fjell og vidde og natt, bare at natta er lys, tenk, jeg glemmer at natta er lys også der, men jeg ser det for meg likevel, kanskje heller en høstnatt, før det blir for kaldt og for avbæra, før mosen blir brun og gresset visner, sitte ved vannet, ved Torneträsk, eller se mot Lapporten, fjelldalen (ikke butikken), se den bue seg mellom to fjell som engang var ett, tydelige spor etter isen som trakk seg tilbake og forsvant, gjemte seg ved Nordpolen, Grønland, ligger på lur til neste istid, tenker «bare vent, jeg kommer tilbake, jeg har fremdeles jobb igjen å gjøre»

Lapporten in Abisko, Swedish Lapland

og ingenting av dette kommer noen gang til å være adskilt fra dette, fra denne sangen, denne historia. malmen, Svarta Bjørn, Torneträsk; sjøen du ser nedover lia og et øyeblikk forveksler med havet, langt oppe på fjellet

(eller fra Spotify, innspillingsvarianten Kari Bremnes – Sangen Om Fyret Ved Tornehamn)