open up your heart and step inside and you’ll be alright
hjernen min kobler seg aldri helt av, selv om det står stille noen ganger
da leter den bare etter løsninga, veien ut, videre, neste assossiasjon, neste springbrett
så jeg føler at øynene mine alltid flakker og at fingrene mine aldri vil ligge i ro
det kiler energi fra et sted langt inni meg uansett, prikker ut i fingrene eller rikosjetterer gjennom de elektriske nettverkene inni hodet mitt, att og fram, strekker seg noen gang utfor hjernen som en bungeejumper i feil retning, oppover og ikke nedover, før den farer tilbake og inn igjen, energien som det stadig blir vanskeligere å holde nede
stadig rarere utslag, så vanskelig å holde ting adskilt, tankene, følelsene som dukker opp i kroppen som slag i brystet
det er vanskelig å bli hel igjen