tingene som ikke er

Måned: oktober, 2010

happiness runs (in a circular motion)

denne uka, fy søren

den har vært bra

sykt travel, hektisk og stort sett bare moro, og selv om jeg var utslitt på fredag dro jeg ikke hjem, men heller ut, og jeg har ikke vært ute på lenge, og det var bare moro, skikkelig trivelig, god stemning, bra folk, sein kveld/natt/mårra, drakk en slurk heimbrent (ithink) fra ei flaske som blei sendt rundt før jeg ca slokna på sofaen en gang mellom fire og fem, oppå folk, men det er way bedre enn golvet, og det er ofte sånn, man blir så kaputt sliten helt plutselig, så man må bare snooze litt før man skjønner at det faktisk er på tide å dra, jeg våkna til og ringte taxi og klokka var ti over fem på morran og jeg var på tur hjem

og det var en sånn bra kveld, sånn gjennomført, gode vibber, kanskje bare fordi jeg er lettere manisk igjen og hypersosial og var høy på vel gjennomført prosjekt, jeg veit ikke, men det funka, det funka fint

lørdag kveld lå jeg på senga og prata i telefonen og var ubesluttsom og tre år gammel og ålte meg ned på gulvet og blei der ei stund

det er fint å leve, er det ikke?

(og denne gangen mener jeg snø, uten hermetegn. vintertid, folkens! vintertid.)

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat. Igjen.

That’s all.

eller.

nå.

black/white

STATS

folk ender opp her fordi de søker etter vår (474), fragglene (105) og Richard Dean Anderson (72).

og det finnes vår her inne. det finnes kjærlighetserklæringer til årstida, våren andre steder, det finnes vår, uten at jeg vet hva en person som søker etter vår på google faktisk vil finne, kanskje en wikipedia-artikkel, en ordbokdefinisjon

I vår m1 (norr vár n)
1 i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai sen, tidlig v-om v-eni v- el. i v-esdenne våren, sist vår / i fjor v-til v-enlengte etter v-endet gikk både vinter og v- svært lang tid
2 astron: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
3 i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

 

eller kanskje noe helt anna, kanskje et bilde av spirende gresstrå og blomster og trær og årets første utepils og barnefjes med iskrem smurt utover, jeg vet ikke, jeg tror ikke det finnes her, men det er kanskje like greit.

(men fragglene?) (åja, ok)

(og nei. Richard Dean Anderson er [fremdeles ikke] død (48))

 

#forfall

det er ikke tida jeg har problem med

det er ikke det at den går, at den er her for så å plutselig være milevis bak oss et sted og aldri komme igjen, helt sånn som den var, det er ikke der hunden ligger begravd

det er alt som komme med tida og alt som drar avsted med den

forfallet

det er det jeg ikke klarer å forsone meg med

det er det jeg sliter med å akseptere

og ikke klarer helt å forstå

til Ari Up

husker jeg dansa rundt til denne en gang, det må ha vært i tromsø, tror jeg, det føles som det tromsø, eller tidlig oslo, det er så vanskelig å huske og det er ikke så nøye, det som betyr noe er at jeg husker at jeg dansa rundt til denne og tenkte fyfan, fyfan

«det e en sånn dag»

var det noen som sa

uten at jeg vet hva de la i det. jeg tenker det er en sånn dag, fordi det begynte bra, det er ok, det er ting å gjøre og noe har blitt gjort og andre ting ligger og bobler og jeg står litt fast og jeg liker ikke å miste effektiviteten utover dagen, men plutselig kommer du til et punkt der det ikke er så mye mer å få til på egen hånd

kanskje er det bare sulten som snakker. jeg lurer på om anorektikere klarer å tenke, gjøre det bra på skolen, fokusere og konsentrere seg. jeg mister fokus like SNAP uansett. og når jeg blir sulten og magen rumler tenker jeg bare på mat. alt anna er sekundært og uviktig.

p.s. håret mitt blir lengre

p.p.s web-kameraet mitt søxx

aldri akkurat passe

så det blir tromsø i helga og tromsø om to uker, i to uker, og før det må jeg legge inn en oslotur for å dempe abstinensene litt, det kjenner jeg, trenger folk og mat som ikke finnes her, change of scene, kanskje noen varmere grader, fyfan, jeg hadde glemt hvor kaldt det er i minus, det har ikke vært minus sia jegvetikkenår, mars? når smelta snøen ifjor? jeg husker ikke, bare at vinter’n var jævlig uten at jeg husker nøyaktig hvor jævlig, det var så mange flere minusgrader enn det har vært til nå men jeg går rundt og fryser hele tida, som om kroppen ikke bare tror den er en awkward og klumsete plutselig-høy tenåring men også har begynt å tro den, i tillegg til å være awkward og plutselig-høy ikke veier stort mer enn førtiåtte kilo, for tynne folk fryser jo lettere, det vet vi, de har ikke noe fett på kroppen og det er fettet som varmer, akkurat som at folk svetter mer når de blir tjukke, sånn er det bare, det er en grunn til at seler (og kvaler, og kvalrosser og andre pattedyr som lever i kulda) er runde av spekk, fett, det isolerer, holder oss varme, så jeg burde jo ikke fryse så mye som jeg gjør, men jeg gjør det likevel

og det hjelper ikke at luftanlegget på klasserommet blåser ut luft på femten grader

sitter inne med ullgenser og ytterjakker, hue og skjerf

klarer ikke tenke når jeg fryser sånn, fingrene mine blir kalde og stive og vonde, jeg har allerede dårlig blodsirkulasjon, hjelper ikke med kald luft, no no no, og det kan ikke være for varmt heller, da blir jeg tett i nesa og varm og klam og klarer ikke tenke, jeg husker da jeg prøvde å skrive oppgaver i ca tretti grader, førti grader effektivt på grunn av alt vannet i lufta, og det var så vanskelig, fingrene min lå klamt på tastaturet, og om jeg gikk på lesesalen ble det for kaldt, jeg måtte ta med jakke og ullsokker, så mye for tropene, men de kan en ting i singapore, de skal ha det, air-condition, de kan air-condition, du har ikke vært i singapore om du ikke har vært iskald i air-condition

det er min teori i alle fall