allerede vinter

by vaarloek

men jeg kom til å tenke på høsten i fjor likevel, og hvor plutselig ting forandrer seg og ikke er de samme eller det man hadde tenkt, og hvor mange veier man kan gå og hvor mange veier man går, hver dag, hele livet, hvor mange veikryss man stopper opp ved og vurderer veien videre og hvor mange veikryss man ikke merker før man har kommet for langt ned på veien til at det er noen vits i å snu og hvor mange steder man skal, hele tiden, hvor mange steder man i alle fall ikke skal og likevel plutselig befinner seg, et år senere, eller noen måneder, eller et lite sekund, når man åpner øynene og ser seg rundt og det har plutselig blitt vinter, plutselig, sjøl om høsten var lang og fin og sånn sett ligna på høsten i fjor, som var en høst et helt anna sted på så mange måter, og i should know how i am by now er ord du vurderer å tatovere langs ryggraden fordi de dukker opp igjen som en ryggmarksrefleks når du skjønner at du ikke vet likevel