midnatt

by vaarloek

og regn

regn regn regn

det prikker mot ruta, hagler nesten, renner ned på utsida av glasset, og verdenen på den andre sia er mørk, så mørk bare høsten kan være, alle bladene på trærne har blåst av nå, bare grana holder ennå ut, og det gjør hun jo alltid, holder ut, grana er eviggrønn oppi det hele; mørke, vinter, snø, grana svikter aldri, det mest undervurderte av alle trær, for den er jo alltid der, grønn, lik seg selv, men  tenk å gå gjennom hele vinteren, alt mørket og all snøen uten granas grønnfarge, kun svart og kvitt hvor enn du ser, litt sånn som det er nå, jeg har kvite gardiner foran vinduet og utafor, på den andre sia, er det mørkt og det er regn og det er kveld og det er natt og jeg burde lære å legge meg før klokka har tikka over til neste dag

Reklamer