«det e en sånn dag»
var det noen som sa
uten at jeg vet hva de la i det. jeg tenker det er en sånn dag, fordi det begynte bra, det er ok, det er ting å gjøre og noe har blitt gjort og andre ting ligger og bobler og jeg står litt fast og jeg liker ikke å miste effektiviteten utover dagen, men plutselig kommer du til et punkt der det ikke er så mye mer å få til på egen hånd
kanskje er det bare sulten som snakker. jeg lurer på om anorektikere klarer å tenke, gjøre det bra på skolen, fokusere og konsentrere seg. jeg mister fokus like SNAP uansett. og når jeg blir sulten og magen rumler tenker jeg bare på mat. alt anna er sekundært og uviktig.
p.s. håret mitt blir lengre
p.p.s web-kameraet mitt søxx