har den et unntak? da er det ingen regel.
nå kan jeg lage curry, rødbetsuppe og brokkolisuppe. og scones og godteriminter. begynner å opparbeide meg et repertoar. husmorskolen neste, for effektiv multitasking. jeg har jo etterhvert innsett at jeg multitasker alt for mye til at jeg klarer å gjøre det bra. antakelig kan man ikke multitaske mer enn et par ting av gangen. da går det. kanskje. men aller best er det å fokusere på en oppgave av gangen. det betyr ikke at oppgaven ikke kan ha flere deler.
la oss ta suppekoking som eksempel. eller matlaging generelt. det går greit å fokusere på oppgaven «lage suppe» (eller «mat»), og likevel klare å veklse mellom ørtogførti små operasjoner fordi alle de operasjonene hører til under «lage suppe.» problemet oppstår når man for eksempel skal «lage suppe» og «rydde» samtidig. og enda verre, «lage suppe», «rydde», «lese», «skrive», «legge planer» – det er da det går i surr. når det er mange oppgaver som ikke henger sammen. det er da multitaskingsevnen min går i stå. ca fullstendig.
som da jeg hadde eksamen. ei heil uke med eksamen. egentlig ganske god tid. tenkte at det ikke var noe problem å fikse et par ting samtidig, null stress, god tid. men så er det «eksamen.» uansett hva jeg gjør eller tenker er det «eksamen», i ei heil uke hang skyen over hodet mitt og forpestet alle forsøk på å gjøre noe anna, omtrent. fordi «eksamen» er så stort og viktig at alt anna må utsettes, men alt anna kan egentlig ikke utsettes, men det må det likevel, men det går ikke, men «eksamen» går ikke, og så går det i stå.
jeg er en one-mission-at-the-time-kind-of-girl. kan ikke skrelle bort alt anna og fokusere, må ha fokuset snevra inn for meg, på forhånd.
da funker det til gjengjeld jævlig bra.
bortsett fra når skrivesperra dukker opp. eller kreativ sperre. eller lyst-til-å-gjøre-dette-sperra.
bortsett fra da.
tingene som ikke er 
