refleksjoner

by vaarloek

det er en del ting jeg har tenkt på dette året

at jeg ikke har vært en bra person hele veien, at jeg har vært på etterskudd hele tida, aldri i forkant, at jeg har fraskrevet meg ansvar fordi jeg ikke klarte å ta det, ikke klarte å gjennomføre det. det er så mye jeg har skjøvet foran meg og ignorert. jeg har putta fingrene i ørene og lukket øynene og sagt lalalalala så høyt inni meg selv jeg bare klarte.

det ble for mye.

det?

alt. livet. alle de praktiske gjøremålene, alle de små tingen jeg sa «ja» til som til sammen ble et gigantisk «shit», alle ja-ene mine danna til slutt et hav av en ubestemmelig og unavigerbar masse av ting, ansvar, frister, papirer, oversikter og lovnader. jeg sa ja, men jeg sa ja uten å tenke, uten å reflektere over om jeg burde si ja. jeg sa ja til nytt uten å ha gjort meg ferdig med det gamle. jeg sa ja fordi jeg trodde det var det som var forventa av meg, at det var det jeg måtte gjøre for å være en bra person, bli likt, leve opp til andres bilde av meg.

og dette har vært et sånt år. motbakker. fjelltopper. hav.

og kompasset mitt fungerte ikke. eller jeg hadde det ikke. eller det fungerte ikke. eller jeg fant det ikke. jeg trodde hele tida det skulle dukka opp, på magisk vis eller ved hardt arbeid, i morra, neste mandag, snart, det var i horistonten, jeg kunne se det jævla kompasset for meg, kunne se det der borte, litt utydelig i kantene og glatt etter sjøvannet, og hver gang jeg nærma meg det og klarte å gripe fatt i det glapp det ut av fingrene mine, sleipt og slimete.

og nå begynner 2010 å helle mot slutten. 2010 begynner å bli gammelt, synge på siste verset, gjør seg klar for kvelden. det har vært 2010 lenge nå, og det er rart å tenke på. jeg hadde så mange lister og planer, jeg hadde så mye jeg skulle gjort, men jeg klarte aldri å navigere meg gjennom massen.

og jeg prøver å legge vekt på preteritum.

det finnes nemlig fremdeles planer. året er ikke omme. det går slag i slag, men jeg har fremdeles trua. tross alt.

gi meg et øyeblikk. det kan hende jeg overrasker.