uke 47

by vaarloek

og det er om å gjøre å fortelle en historie, alltid, en historie som kan vise vei, forklare, eksemplifisere. storytelling: vi tror på å fortelle historier, du får ta med deg det du kan.

utafor vinduet blir hustakene der nede kvitere og kvitere. det ene øyeblikket raser snøfnuggene i hver sine hundretusenogførtitremillioner retninger, på kollisjonskurs, før de plutselig står nesten stille i lufta, og jeg tenker på de røde 3d-kikkertene*, de man putta små eventyr oppi, en rund flat plate av papp med små bilder og noen ord, du trykka på en knapp og så kom neste bilde, og det var i tre dimensjoner akkurat som verden, sånn ser det ut der ute, når snøfnuggene plutselig sakker farta og stopper litt opp, og du vet aldri hvilken vei de kommer til å velge, det er som om de tenker seg om og vurderer om de gidder mer, og noen ganger raser de videre, like plutselig som de stoppa, og andre ganger har de forsvunnet neste gang du ser ut av vinduet, sekunder senere.

 

(*nummer to fra venstre)