natt, våken nå

by vaarloek

jeg har blitt et nattdyr igjen.

jeg klarer ikke legge meg, jeg sitter oppe sent mot bedre vitende.

jeg ville kalle meg nattugle, men de skal jo være kloke, og jeg sitter oppe mot bedre vitende; jeg demonsterer uklokhet. men jeg vet ikke om de er det,heller  så veldig kloke, men de er vismennene i dyrerikte likevel, kanskje det er øynene, store og runde som Harry Potter sine briller.

det handler ikke om fysisk aktivitet, men om mental, tror jeg, eller gjennomføringsevne, eller ideer, eller sjøltillit, kanskje blir jeg rusa på søvnmangel á la kokain, tror jeg er sykt kreativ og skikkelig bra og har null sperrer, sånn som noen blir når de er fulle, og det er vel det man sier om søvnmangel, man blir litt som en full person, så da forgifter man kanskje seg selv når man våker, på et vis.

og jeg skal opp tidlig i morra, være ute nesten hele dagen. må planlegge julegaver etterpå. kanskje fikse noen. det er jo snart jul. snarere enn man tror, som alltid, med mindre man er sju år, åtte år, ni år, og så spent på julen og godteriet og filmene og pakkene at man på julaften traver mellom stua og kjøkkenet mens man tørker kopper og asjetter, for å ikke gå glipp av noe, for å kunne holde øye med pakkene, for at alt skal gå fortere, for det går fortere, tida, når man går, når man setter en fot foran den andre og beveger seg, et skritt av gangen.

Advertisements