tingene som ikke er

Måned: januar, 2011

og alt etterpå

hører på counting crows
tenker på hvor gammel du hadde vært nå
tenker på en rød fjøs
et gult lite hus
på et nes, på ei øy
sola såvidt over bergene
jeg klemmer sammen øynene
myser mot lyset

jeg hører på counting crows
tenker på alle åra som har gått
skjønner egentlig ikke at alt imellom da og nå har skjedd
lukker øynene, prøver å spore sammenhengen
det kan være et anfall av akutt nattlig dødsangst
eller bare den der føkkings følelsen av forgjengelighet
som henger sammen med tomhet
og mangelen på tyngde
mangelen på ting som blir igjen
mangelen på mennesker
som blir igjen

så jeg hører på counting crows
august and everything after
prøver å huske meg selv
og alle de andre
skisserer mentale omriss

tenker at den jeg var er borte
tenker at det går en bro mellom oss
jeg kan føle, men ikke finne
ikke ta på, ikke se
og aldri gå over

Reklame

right on you’re right on

denne låta her er bra. the roots, folkens. en gang kom jeg og venninna for seint til en konsert de hadde på rockefeller. vi hadde hengt ut hjemme og drukket øl. på konserten bælma jeg to øl til, eller flere, på rekordkort tid. det var på den tida jeg bodde i hegdehaugsveien og så sånn her ut:

savner det trynet der. young fresh and new. men; what can you do? som jeg sa da jeg var fjorten: bedre å bli eldre enn å dø. kan i det minste konstatere at jeg er tynnere nå. in ur face 21 YO.

savner den hua også. den forsvant denne kvelden, da vi dro på the roots-konsert og drakk oss fulle. jeg var i alle fall full. endte opp på barongsai og spydde på do. havna i en taxi hjemover og holdt på sovne på ei skulder. gode tider. eventuelt bare andre tider. holder vurderinga åpen.

savner pulsvarmerne også. vet ikke når jeg mista den ene, bare at jeg bare har den andre igjen nå. skjerfet er forresten like gammelt eller gamlere enn meg. ligger og chiller i det på et bilde fra en kjøretur i den gamle opelen vår. jeg tror det var en opel. den var rød med svart tak, kabriolet-ish. sitter i barnestolen i bilen, er kanskje ett år eller noe. pittelita. lurer på hvor det er. nittiåtte prosent sikker på at det ikke er mista, bare forlagt. (skjerfet altså)

kryss fingra.

men det var den låta. the roots sampler joanna newsom. to helter fra forskjellige verdener, smelter sammen i en ny enhet. just the way i like it.

RIGHT ON

p.s.

nå har jeg googla. satser litt mer på at det var en metal ford. sånn som denne:

p. p. s.

men jeg kan ta feil altså.

om drømmer

her om natta drømte jeg at beina mine plutselig blei dekka av byller, eller blemmer, litt som vannkopper (men det hadde jeg jo allerede hatt så det var jo ikke det), jeg tenkte det måtte være helvetesild, the return of the chicken pox, men det gjorde ikke vondt, så da slo jeg fra meg den tanken, det bare klødde litt, så begynte de å sprekke, plutselig, og ut rant det blod, jeg satte på plaster, men nye sprakk hele tida, det kom blod gjennom den grå tightsen, det var akkurat som om de bare sa poff i det de åpna seg og det gjorde ikke vondt, det var mest rart og irriterende og jeg lurte på om jeg kunne dø av blodtapet

da jeg våkna klødde det på beina

i noen øyeblikk måtte jeg sortere tankene og fortelle meg selv at det bare var en drøm, det var ikke virkelig, hvem får blemmer som plutselig sprekker på under en halvtime, det er ikke logisk, dessuten var du på vei til legevakta i sted og nå er du hjemme i senga di i mørket

likevel følte jeg meg ikke trygg før jeg hadde kjent etter om kløen bare var psykosomatisk

i det siste har jeg hatt en del drømmer som ikke er skumle, men freaker meg ut nonetheless. de handler om en annen virkelighet. det er alltid noe reelt i dem et sted. tufta på opplevelser og hendelser, men litt annerledes, litt feil, litt dystrere og tristere. kanskje pittelitt skumlere. men mest bare … off.

fyllenerver, flashbacks

det er lørdag. folk fester og drikker. jeg er på nattevakt. har minner jeg ikke vet om jeg har opplevd eller drømt. tenker at jeg aldri skal drikke igjen. for det første kan jeg ikke stave når jeg er full (jeg lærte vel ikke å drikke til facebook og twitter lzm. alt vi hadde var fyllemeldinger og de havna aldri i offentlighetens lys og uansett; om du stava rett hvor full var du da liksom, hva kunne du skylde på?). for det andre har jeg begynt å få fyllenerver. jeg tror det er fordi jeg er eldre nå. tror det må være noe med det. jeg hadde ikke fyllenerver da jeg var yngre. ikke sånne som varte hele dagen, skjelvende hender, hodepine, kvalme, wtf. jeg våkna etter fylla og følte meg energisk og gira. i dag ville jeg helst bare gjemme meg under dyna og vente på at dagen skulle være over. istedet måtte jeg på jobb. noen kjøpte noe, og da jeg så kvitteringa klarte jeg ikke å se den ene greia, så jeg bare: «øh, det her e litt flaut men æ har visst glemt å ta betalt førr den her» og så kjører vi hele prosessen med å scanne og kjøre kort og i det kvitteringa kommer ser jeg at den der greia jeg ikke hadde tatt betalt for sto øverst på kvitteringa. hashtag FLAUT. men de var snille kunder, og tok bare en ekstra i stedet for pengen tilbake, noe som var ekstra fint sia jeg ikke engang husker hvordan man kjører retur på det der kassasystemet lenger, og jeg var så skjelven og fyllenervete at jeg sikkert ikke hadde klart å finne ut av det heller.

så kom jeg meg hjem. ville krype under dyna med ostesmørbrød og en film tilgjengelig. eller ostepop. eller potetgull. eller falaffel. spaghetti i tomatsaus. med potetmos. stivelse, salt og fett. mine tre favorittsmaker kombinert.

istedet så jeg slutten av tre programmer på tv, og slutten av mgp på nett. skjønte nada. delfinaler og sånt, mad confusing. så videre på nett-tv. tore strømøy og aleksander rybak. tenkte på lørdagskvelden da jeg var lita. tande-p. tore på sporet. potetgrotte, chips og kinagryte. kinakål, så klart. kylling, med chips og kinakålsalat. når tore strømøy er tilbake på skjermen lørdagskveld, da vet du at sirkelen er fullendt. nittitallet tar revansj.

nuff said

full? rant.

så du drar på konsert etter en lang dag, du har rota i papirer (rydda?), vært på jobb, og så drar du på konsert og forsøker å berge det som er en dårlig hårdag på toalettert på det som en gang het studentkroa. du drikker øl. tre øl, fire øl. du synger med, du daner litt, du er jævlig fornøyd, sa jeg at du drikker øl? og det snakkes om nach og mer øl så du banker på backstage og presenterer deg som både hanne og vaarloek

vaarloek ja, twitter. så du drikker på øla di og drar videre, går langs kaikanten og fryser, ender opp på et utseted midt i byen, henger ut drikker vann, er fremdeles full (og vet pga tingene du forteller) og planlegger og dra og finner bare den varme cardiganen men ikke jakka ikke veska (eller veskene) og du panikkleter rundt omkring og finner alt sammen bakbaren (bak baren!) og du kler på deg, får innom toalettet, ut på dansegulvet, viftere hndene og tramper med føttene og så vender du snuten hjem og her sitter du, et ostesmørbrød og litt potetgull seinere.

fest. jeg liker fest. til et visst punkt. jeg liker nach. om en måned, faktisk tre uker, er det by:Larm. jeg ser for meg nach. gode tider. fjorårets kan neppe toppes, men det er lov å håpe. jeg savner fjoråret, jeg savner det jeg egentlig skulle gjort nå, jeg savner alltid noe, men jeg har bestemt meg for å være positiv. smile. ha det bra. man kan bestemme seg. det går an. frea nå av.

fin video. fin låt.

Til Sola

jeg trodde pc-en døde i dag. eller. jeg trodde den falt i koma i alle fall. en panisk klype om snørte seg om halsen min. jeg kom hjem fra jobb og leita litt i kjelleren etter pc-veska der cd-er og ting og tang fra da jeg kjøpte denne laptopen en høst i Singapore i 2008 lå, sist gang jeg sjekka i alle fall. etter veggdyrene ble rommet mitt spredt for alle kanter. det ligger noe i kjelleren, noe i kottet på loftet, noe i gangen på loftet, noe på mitt nye (gamle) rom, noe på vevrommet. det ligger overalt, og jeg vet da fan hvor noe som helst ligger. jeg glemmer ting jeg ikke ser. ligger det rot bak ei dør vet jeg ikke at det er der om ikke døra er åpen. så jeg ga litt opp og tok en pause. laga ostesmørbrød. mamma drog fram en koffert fra kottet oppe og mente at der lå det «i alle fall masse papirer.» hun åpna den. jeg så med en gang at det ikke var noe jeg leita etter oppe i den. det vil si, det var ingen ting jeg leita etter NÅ. istedet fant jeg ting har glemt jeg hadde. masse små bøker jeg kjøpte i Singapore, blant anna. masse papirer jeg har lurt på. ting jeg har tenkt på. de lå i en koffert ute i kottet.

så jeg rota meg gjennom den på jakt etter karakterutskriftene fra NUS (jeg prøver å få livet mitt i orden og godkjent fagene så jeg kan få en bachelor, omsider). jeg fant dem ikke. jeg lurer på hvor de ligger gjemt. dukker sikkert opp igjen når jeg har betalt for nye utskrifter og de akkurat har kommet i posten, eller akkurat har blitt sendt fra NUS, så jeg ikke kan sende mail og si CANCEL ORDER NO WORRIES I FOUND THEM. det kommer ikke til å skje. jeg har kronisk dårlig timing. bortsett fra når jeg kommer med morsomme kommentarer og vittigheter. de treffer som regel.

jeg fant ikke det så etter. men jeg fant selvfølgelig masse anna. jeg har ledd meg gjennom dagboka fra 95. avstandsforelske og fortvilelse over søring-fascinasjonen. det er i desember i 95 at jeg slutter å skrive på bokmål. det skjer plutselig, og jeg husker at jeg tenkte «men æ snakke jo ikkje sånn» og kryssa ut r-en i «er.» i januar i 96 skriver jeg at jeg ser sola, hver gang.

18. januar/ 96: «(…) Men i dag så vi SOLA! Det var i storefri etter 3 timen, ho kom akkurat over fjellan, blei der ei stund og så gikk ho ned =:(»

20/1/96:  «I dag så vi sola det hva så skjønt»

24/1/96: «I dag tok han pappa et bilde av mæ og vi så sola, det har vel ikkje skjedd så mye meir men i går hva æ nede på  Benni’s og hørte på CRAZYZEXYCOOL (TLC) og vi har hadd matte  prøve og vel det hva alt. NattA»

og jeg tenker at det er jo sant, man er seg selv lik, jeg venter som en gærning på sola, jeg har sett henne skinne på grytøyfjellene, jeg har sett henne skinne i glassvinduene på høgskolen, jeg har sett henne nesten komme over skyene, over Gangsås, men jeg har ikke sett sola, jeg har ikke sett henne i egen person, for sola er en person, når hun har vært borte i to måneder er hun som en gammel venn, eller en gud, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke finnes en soldans vi kan danse, indianerne dansa etter regnet, men vi danser ikke etter sola, vi bare slipper det vi har i hendene og stormer ut for å se på når hun endelig kommer over fjellet og ser oss inn i øynene.

sola, det er på tide at du kommer tilbake. det er januar og det regner. sola, kom igjen. min beste venn. få bort skyene og regnet. jeg trenger solstråler asap. jeg trenger den følelsen. høytid, glede. ærefrykt. kjappa på.