repeat

by vaarloek

januar er den beste vintermåneden jeg vet. jeg kom hjem i morges og satt og så på himmelen i nesten en time før jeg la meg. den var krystallklar, himmelen. fjellene over fjorden var mørke, mørkeblå, de var todimensjonale, som om noen hadde tatt saksa fatt og klipt dem til,gitt dem kantene og toppene og limt dem på en bakgrunn av perfekt vannmaling, så mørkeblå over hodene våre at det blei nesten svart, så lysere og lysere jo lenger ned mot horisonten man kom; lyseblå, turkis, så lys turkis at det nesten er kvitt, så lyst gult, mørkere, så oransje, mørkere, helt til fargen møter fjellene i en sterk kontrast.

det er fordi sola er på vei tilbake. eller jorda er på vei mot den andre sia av sola. det er det som er så fint med å bo langt nord. vi kan merke at vi beveger oss. at vi flyter rundt og rundt. så året blir rundere her. andre steder kan det føles mer tosidig. en stav du snur. et timeglass. men her går det rundt. det er rart vi ikke tror på gjenfødelse her. landskapet er perfekt for det. årstidenene; lyset, mørket.