stakkars bortglemte navnedag

by vaarloek

glemte å gratulere meg selv med navnedagen den femte

i år igjen

men huska å gratulere ei Hanne på face med bursdag OG navnedag

så kom ikke her og kall meg egoistisk og narssistisk. det har jeg ingen tro på.

det finnes mange Hanne’r i verden. særlig i Danmark, så i Norge. fra 1960 til 1990 var det et av de mest populære jentenavnene i landet. det hadde jeg lenge vanskelig for å tro. det eneste andre Hanne’n jeg visste om var Hanne Krogh. kanskje det var derfor jeg var så fan av Reisen til julesternen. det er jeg forsåvidt fremdeles. jeg vandra i Tromsø en vinter. skulle ned en bakke, full av snø. hadde på meg Nesnalobber. følte meg som prinsesse Gulltopp, endelig.

jeg har alltid sett på navnet mitt som traust. Hanne’r er ikke spennende, eller sjeldne, eller gærne, eller spesielle. Hanne føles ordinært. jeg ville heller hete Hanna. men noe sier meg at det var et gammeldamenavn på 80-tallet, så jeg får bare leve med det.

(da Hanne Hukkelberg blei genierklært kjente jeg at jeg blei stolt. kan hun, kan vel jeg. noe sånt.)

i følge Wikipedia fins det ei amerikansk Hanne også. jeg lurer på hva hun heter, på folkemunne. amerikansk Anne, bare med H? Hæn. Hæni. eller som alle i Singapore sa: Hånne. det er nesten Hånni.

og så betyr det Gud er nådig. eller bare nåde. jeg liker den siste best. tenker at jeg er ganske nådig. jeg er i alle fall ikke hevngjerrig, eller one to hold a grudge. så da stemmer det vel.