Loven er lik for alle. Like urettferdig.

Nå tar jeg snart bussen til flyplassen og så flyet til Oslo.

På veien skal jeg idémyldre. kanskje sove litt.

I alle fall skal jeg håpe på massivt oppmøte foran Justisdepartementet klokka 17:00. Fordi Maria Amelie fortjener å få være i landet hun har blitt voksen i, der hun har familie, venner og kjæreste. Der hun har fullført utdannelsen sin, der hun har vært aktiv og bidratt. Der hun vil fortsette å bidra til det samfunnet hun har levd ubeskyttet i, til tross for at hun har vært papirløs og uten statsborgerskap i nesten ti år.

De pågrep henne utenfor Nansenskolen, i Nansen-året. De innledet et år til minne om en polfarer med et stor humanitært engasjement for flyktninger, med å pågripe ei tjuemfemårig jente som har som eneste forbrytelse å IKKE få innvilget asyl, til tross for at hun kom fra en betent region da hun var mindreårig. Tjuefem år. Det er like mange år som jeg er. Nå skal hun bli sendt ut av landet, til en uviss fremtid.

Tenk om det var meg. Eller deg.

Maria Amelie bør få bli. Loven bør bli revidert. Det er mange som henne. Ingen skal behandles annerledes, det skal være likhet for loven. Men noe sier meg at loven trenger å endres. Det er ikke bare jeg som mener det. Demokratiet bør gjøre sin plikt.

Reklame

Kathleen og Kurt, 1990

I desember en gang fant jeg et kult klipp. Jeg tror det var via Twitter, og Pitchfork. Det mora meg flere ganger. Kathleen Hanna avslører historien bak Smells Like Teen Spirit. Jeg visste ikke engang at Kathleen Hanna og Kurt Cobain vanka i samme krets, men de var visst venner. De var «angry young feminists» til og med. At Kathleen Hanna var det visste jeg jo. Det er jo Kathleen Hanna fra Bikini Kill. Vi snakker riot grrrrl her. Jeg er fan. No news there.

Så, i alle fall. Jeg fant en video. Kathleen Hanna snakker, og synger, og er morsom, og fryktelig søt. Jeg tenker at jeg burde hatt noen sånne historier å fortelle de eventuelle barnebarna. Men jeg er for kontrollert for sånt. Dessuten ligger det visst til stjernetegnet mitt å være opptatt av helse, og å ha en kur for alt. Det vil si, det ligger til den første delen av Jomfruen. Og det er jo der jeg hører hjemme. Vi er visstnok ofte ganske små av vekst også. Og smarte, men ikke så smarte som andre tror. Vi er bare sykt artikulerte. Eller noe sånt. Freaky nok, men det har jeg alltid sagt om meg selv. Men æ e jo ikkje så smart, æ e bare flink å formulere mæ. Yah. Jeg er tydeligvis bare født sånn. What’s a girl to do.

P.S.

I august i 1990 var jeg fire år og 11 måneder nesten hele tida. Helt til helt på tampen. Da fylte jeg fem.