Loven er lik for alle. Like urettferdig.

by vaarloek

Nå tar jeg snart bussen til flyplassen og så flyet til Oslo.
På veien skal jeg idémyldre. kanskje sove litt.
I alle fall skal jeg håpe på massivt oppmøte foran Justisdepartementet klokka 17:00. Fordi Maria Amelie fortjener å få være i landet hun har blitt voksen i, der hun har familie, venner og kjæreste. Der hun har fullført utdannelsen sin, der hun har vært aktiv og bidratt. Der hun vil fortsette å bidra til det samfunnet hun har levd ubeskyttet i, til tross for at hun har vært papirløs og uten statsborgerskap i nesten ti år.
De pågrep henne utenfor Nansenskolen, i Nansen-året. De innledet et år til minne om en polfarer med et stor humanitært engasjement for flyktninger, med å pågripe ei tjuemfemårig jente som har som eneste forbrytelse å IKKE få innvilget asyl, til tross for at hun kom fra en betent region da hun var mindreårig. Tjuefem år. Det er like mange år som jeg er. Nå skal hun bli sendt ut av landet, til en uviss fremtid.
Tenk om det var meg. Eller deg.
Maria Amelie bør få bli. Loven bør bli revidert. Det er mange som henne. Ingen skal behandles annerledes, det skal være likhet for loven. Men noe sier meg at loven trenger å endres. Det er ikke bare jeg som mener det. Demokratiet bør gjøre sin plikt.