me & the devil
av vaarloek
GIL SCOTT-HERON
dette er gode greier. Tom Waits møter Leonard Cohen møter jazzy beats og hvis jeg hadde drukket whisky hadde jeg gjort det til Gil, og jeg hadde skrudd av lysene på rommet og drukket whisky og hørt på Gil og Tom og Waits, og Jolie Holland når hun synger give me that old fashioned morphine, jeg hadde drukket whisky on the rocks og vandra rundt i ei alt for stor skjorte, og hadde jeg ikke hatt astma og vært innbitt anti-røyker hadde jeg tatt en sigg, eller patta på en sigar, og håret hadde hengt laus og rotete ned over skuldrene mine, og jeg hadde veksla mellom å danse rundt i rommet og å sitte innerst i et hjørne på senga, med beina dratt inntil meg,
om jeg hadde drukket whisky.
elsker den! sangen, videoen.. chills
Gil Scott-Heron KICKS ASS. gjennomført.
ah, en gang i fjor viste de en dokumentar om gil scott-heron på den fineste puben i hele bangkok, og det var så bra! nå er puben nedlagt, det er ikke så bra, da.
åh. awesome. og trist. livets forgjengelighet. here today, gone tomorrow.
[…] Noen dager tidligere hadde jeg sett og hørt Esperanza Spalding på torget. For ikke lenge siden blogga Vaarloek om Gil Scott Heron, og jeg falt pladask. Stadig flere ’tilfeldige’ steder ga meg stadig flere artister å […]