og alt etterpå

hører på counting crows
tenker på hvor gammel du hadde vært nå
tenker på en rød fjøs
et gult lite hus
på et nes, på ei øy
sola såvidt over bergene
jeg klemmer sammen øynene
myser mot lyset

jeg hører på counting crows
tenker på alle åra som har gått
skjønner egentlig ikke at alt imellom da og nå har skjedd
lukker øynene, prøver å spore sammenhengen
det kan være et anfall av akutt nattlig dødsangst
eller bare den der føkkings følelsen av forgjengelighet
som henger sammen med tomhet
og mangelen på tyngde
mangelen på ting som blir igjen
mangelen på mennesker
som blir igjen

så jeg hører på counting crows
august and everything after
prøver å huske meg selv
og alle de andre
skisserer mentale omriss

tenker at den jeg var er borte
tenker at det går en bro mellom oss
jeg kan føle, men ikke finne
ikke ta på, ikke se
og aldri gå over

Reklame

right on you’re right on

denne låta her er bra. the roots, folkens. en gang kom jeg og venninna for seint til en konsert de hadde på rockefeller. vi hadde hengt ut hjemme og drukket øl. på konserten bælma jeg to øl til, eller flere, på rekordkort tid. det var på den tida jeg bodde i hegdehaugsveien og så sånn her ut:

savner det trynet der. young fresh and new. men; what can you do? som jeg sa da jeg var fjorten: bedre å bli eldre enn å dø. kan i det minste konstatere at jeg er tynnere nå. in ur face 21 YO.

savner den hua også. den forsvant denne kvelden, da vi dro på the roots-konsert og drakk oss fulle. jeg var i alle fall full. endte opp på barongsai og spydde på do. havna i en taxi hjemover og holdt på sovne på ei skulder. gode tider. eventuelt bare andre tider. holder vurderinga åpen.

savner pulsvarmerne også. vet ikke når jeg mista den ene, bare at jeg bare har den andre igjen nå. skjerfet er forresten like gammelt eller gamlere enn meg. ligger og chiller i det på et bilde fra en kjøretur i den gamle opelen vår. jeg tror det var en opel. den var rød med svart tak, kabriolet-ish. sitter i barnestolen i bilen, er kanskje ett år eller noe. pittelita. lurer på hvor det er. nittiåtte prosent sikker på at det ikke er mista, bare forlagt. (skjerfet altså)

kryss fingra.

men det var den låta. the roots sampler joanna newsom. to helter fra forskjellige verdener, smelter sammen i en ny enhet. just the way i like it.

RIGHT ON

p.s.

nå har jeg googla. satser litt mer på at det var en metal ford. sånn som denne:

p. p. s.

men jeg kan ta feil altså.