noen ganger står jeg opp og vil bare gå og legge meg igjen og bli der til en bedre dag kommer forbi
noen ganger blir det bedre når jeg kommer meg ut døra og møter folk
noen ganger blir det verre
jeg tenker at jeg har for mange venner på facebook, men jeg vet ikke hvem jeg skal slette. jeg vet ikke om jeg gidder engang. jeg tenker at jeg er for flink til å si «ja» «ok» «greit» «det går sikkert bra» «det kan æ» før jeg har tenkt meg om. jeg tenker at jeg tenker meg for lite om, men det er feil, jeg tenker meg for mye om, jeg glemmer å høre på følelsene, jeg tenker så jeg overdøver dem. jeg tenker i ring.
noen ganger tror jeg tankene mine fyker mellom hjernecellene uten kompass. at været i hjernen min er en snøstorm og at tankene mine ikke finner veien frem. de går bare i ring. går man uten kompass i snøstorm, eller i mørket, eller i tåka, så ender man opp i ring til slutt. man går i ring. rundt og rundt. kommer aldri frem.
hunder som biter seg selv i halen. rundt og rundt og rundt.
det jeg trenger er jernvilje. en fast hand. vilje.
men jeg er nesten anemisk.
det sier seg selv: det er noe som mangler.