vinden & været

storm ute

det er skikkelig Haugtussa-vær

nå har jeg lært at vårstormene er verre enn høststormene

bare at det er ikke vår nå, det er vinter, seinvinter, våren kommer snart, ligger litt i lufta, men er ikke her. jeg har brukt vårjakken. jeg har gått ut uten ullgenser og lag på lag. det går greit. bortsett fra når stormen og regnet kommer. slår mot deg når du går, som en pisk. og vinden tar hardt i hushjørnene. den har tatt så hardt at hele byen ble mørklagt. strømmen gikk. det ble svart, helt svart. jeg var på jobb fremdeles, det eneste som lyste opp var nødutgangsskiltene. de går på batteri, som de bør gjøre. gradvis kom strømmen tilbake til bydelene den neste timen. en del av meg tenkte «dessverre.» en del av meg tenkte på det som hadde vært deilig: komme hjem til et strømløst hus. ingen tv-signaler. ingen internettsignaler. bare spise kveldsmat, så gå rett i seng. jeg hadde sovet nå, hadde strømmen vært borte litt lenger. i stedet skriver jeg, trigger en latent betennelse i høyre handa. pekefingeren. noe er rart der. tror jeg trenger en real pause.

du vet. en pause fra alt. jeg trenger ei hytte uten internett, men akkurat nok strøm. ikke tv. bare cd-spiller. et lass med bøker. ingenting med tastatur. fasttelefon i stedet.

jeg trenger en getaway.

hvor finner man en getaway?

eller enda rettere: hvor finner man tid til en getaway?

hvor finner man tid, generelt?

de sier det er et hav av tid, gjør de ikke?

jeg tror det er mer en elv. eller en dam, en innsjø, der det stadig lekker ut vann i ei elv. så sitter vi her på jorda med hver våre vannkilder. noen har en liten dam, andre en lake Superior. de fleste, et sted midt i mellom.

god natt.

Reklame

modus operandi:

mindreverdig

må utgå

Riverside

jeg har hørt mye på Agnes Obel den siste uka. Særlig Riverside. Hun hadde en av de konsertene jeg ringa rundt i programmet, men aldri fikk sett. by:Larm 2011 altså. Sandra aka bananbra fikk derimot med seg konserten, uten å bli superbegeistra. og det er jo fair. jeg kan ikke for mitt softe singer-songwriter-deppa-hjerta. det er nå bare en gang sånn jeg er.

by:Larm-programmet (og platekompaniet) namedroppa Cat Power, Joanna Newsom, José Gonales og Ane Brun. de påsto Agnes var en mer neddempa versjon av disse fire artistene, og befant seg i et skjæringspunkt mellom dem. opplagt overivrig namedropping. mer neddempet versjon av Cat Power? mer neddempet José Gonzales og Ane Brun? og hva har Joanna Newsom til felles med  de her folka, sånn rent musikalsk? jeg lo. jeg viste alle jeg møtte (overdrivelse) beskrivelsen av Agnes Obel, peiva sikkert med armene for å understreke min vantro over at det var mulig å produsere en så safe og random beskrivelse.

jeg begynner å komme over sjokket. det er mer en pussig kuriositet nå. samtidig må den ha funka, på et vis. jeg var alene på hotellrommet fredagsmorra’n, kledde på meg, pakka veska. God morgen Norge sto på. ei dame satt bak et piano og spilte ei låt. jeg tenkte «det der må være Agnes Obel.»

og det var det jo.