mot normalt

det skal bli storm igjen. det er den nye normaltilstanden. ruta er dekket av regn. musikken kamuflerer vinden. det er en kveld for kakao og chill. sortere noen papirer, se en film. jeg vurderer Breakfast at Tiffany’s. ovnsstekte grønnsaker, tredje kvelden på rad. jeg laga pannekaker til frokost i dag. noen timer senere fikk jeg vite at det var Pannekakens dag i dag. Kvinnedag og Pannekakedag. det oser feilplassert tilfeldighet her, men åkei. det regner ute. jeg prøver å lære meg flere sanger på gitaren. håper at strømmen ikke går igjen. eller jo. eller nei. eller kanskje.

Reklame

det mest skremmende i hele verden

jeg hører mye på musikk for tida.
jeg har sånn ca flytta inn i wimp.
plutselig poppa det opp en bolk der det sto «ny versjon av wimp – last ned.»
jeg klikka «ja», lasta ned.
wimp-ikonet blei bytta ut med ei marihøne.
jeg klikka på det og skjønte at jeg hadde gjort en fatal feil.
jeg klikka frenetisk på av-knappen så pc-en skulle bli slått av før den kreisi malwaren/viruset infiserte og ødela alt, men det virka ikke som det funka, og jeg begynte å gå gjennom lista over hvem som kunne hjelpe meg mens livet og Alt Jeg Har På Laptopen snurra foran meg i revy.
da jeg la skjermen ned og så at den var bøyd bakover burde jeg kanskje tatt hint.
istedet våkna jeg med en touch av panikk.

vi snakker mareritt for the modern age, med andre ord.

(denne for eksempel. den hører jeg på ganske ofte for tida):