fire/ice

by vaarloek

i dag så jeg på Skavlan (Cat Stevens Yusuf Islam var jo der) (dessuten liker jeg Skavlan, semiseriøst fjaseprat med kjendiser, guilty pleasure) og Lykke Li var der og hun sa at hun trodde alle som drev med kunst følte seg litt misforstått og så tenkte jeg føkk, jeg føler meg jo misforstått, hvorfor er jeg ikke kunstner, og så begynte jeg å tenke på at svaret på hva jeg skulle bli når jeg ble stor (da jeg var lita) var «voksen kunstner» og så tenkte jeg føkk, jeg vet det bor kunst inne i meg, jeg har alltid visst at det bor kunst inne i meg, men jeg vet ikke hvor den skal hen, jeg vet ikke hvor jeg skal vende den eller hva jeg skal forme den som, men jeg vet den bor i meg, jeg har alltid visst den bor i meg, jeg ville aldri bli det andre barn ville bli, jeg ville ikke bli flyvertinne eller lege eller veterinær, jeg ville bli kunstner, danser, forfatter, jeg ville bli noe skapende, noe utrykkende, jeg ville uttrykke noe, men så la jeg det vekk og trodde ikke på det likevel, men det var alltid det, jeg ville bli en voksen kunstner, det skulle være min revansj

og hva nå, er jeg voksen, er det for sent, hvad skal det bli av mig – hei, hva blir det av noen, jeg tenker at jeg burde sette meg på et fly til et sted og bare gå rundt, bare se på folk, eller jeg burde lære meg å kjøre bil og legge ut på roadtrip, eller jeg burde finne et hus utenfor (byen, folkene, alt) og være der ei stund, i ei lita hytte, ha med skrivemaskin (men nå kaller vi det laptop) og foto, lære meg foto, og tegne, skisse, jeg kunne det en gang, jeg var egentlig ganske flink, men så ble jeg lei, jeg så ikke vitsen, jeg ser jo aldri vitsen, jeg er på mange måter der jeg var for fem år sia, buhu, valgets kval, kan ikke bestemme meg, vet ikke, vil ikke, føkk det

motivasjon, struktur, disiplin

jeg er lei av alt man måtte og burde, alt som føles som plikt, jeg vil ha ild igjen, om jeg noensinne hadde det, jeg vil ha ild igjen, jeg vil brenne

Advertisements