norrländinger

by vaarloek

da jeg fremdeles leste underbaraclara jevnlig, tror jeg at det som fascinerte meg mest ikke var det tilsynelatende perfekte styla livet, men heller kjærligheten og stoltheten over stedstilhørigheten, over Norrlandet, over å bo der, over å være derfra, over å være norrländing. for jeg er også norrländing, bare på andre sia av grensa, den som deler den skandinaviske halvøya i to, den som skiller språkene våre fra hverandre, så her sier vi ikke norrländing og vi skriver ikke norrländing, vi skriver nordlending, vi sier nordlending, og vi kaller det Nord-Norge, selv om jeg skulle ønske at hele Nord-Norge bare kunne hete Nordland, så kunne vi være fra Nordlandet alle sammen

her hvor snøen faller tjukt i slutten av april

og kveldene blir lysere og lysere helt til dagen varer døgnet rundt og vi sitter ute tidlig på morgenen, sent på natta, og ser sola skinne i fjellene over fjorden, med ullgenser på kroppen og fuglesang i ørene, de synger på natta også, de flyr, og nordlandsnatta er sval og lys og nærmer seg nå, selv om bakken er dekt av nysnø, selv om det snør nå, snør så jeg ikke kan se over fjorden, ikke kan se ned til nesset engang, selv om det skal snø hele påska om så, så er nordlandsnatta på vei, hver kveld: et skritt nærmere

Advertisements