tingene som ikke er

i feel pretty/unpretty

plutselig slutta Glee å bullshitte rundt, som de har gjort stort sett hele sesongen. en episode med en ordentlig story. og en fantastisk mash-up, som har fått meg til å nynne på TLC hele uka. TLC! gode greier. Unpretty; kanskje den fineste låta de har gjort. eller, «viktigste», you know. den er fin. her er mash-upen fra Glee:

og her er originalen, straight out of 1999. fremdeles mye new age og nyreligiøsitet på gang. du veit, verden skulle ende, eller omveltes, eller falle sammen i det vi gikk fra 1999 til 2000. men klokka slo i kiribati, i sydney, i singapore, i new delhi, i moskva, i oslo: og nothing. våkna opp til et nytt år og et nytt årtusen. og ingenting føltes annerledes, egentlig.

edderkoppen på Oslo vest

på vei fra den fine utsikta på husbåten nede på Aker Brygge til festen bak Slottet, møtte vi på en edderkopp. det høres kanskje ikke så dramatisk ut, eller så spesielt, men greia er at denne edderkoppen ikke var en vanlig liten norsk edderkopp. den var ikke en sånn edderkopp man ser rundt inngangsdørene til folk (de som er svarte og tjukke), det var ikke en stankelbein, det var ikke en korsedderkopp, det var ikke ei spinnkjerring, det var et BEIST.

et beist av en edderkopp.

vi hylte så klart. edderkopper er ekle og vi er jenter, riight. men seriøst. jeg har aldri sett en så stor edderkopp spasere rundt i det fri. eller løpe på bakken med de åtte små beina sine, som på denne edderkoppen var større enn vanligvis, men likevel små.

det måtte så klart dokumenteres:

og så litt nærmere:

og så helfigurportrett:

så løp vi videre, grøssa, hylte, jeg snubla for andre gang og fikk skrubbsår på det andre kneet mitt. så fant vi festen. det var gøy.