[…]

inne meg er det litt tomt

og litt stressa

det er på det punktet midt i brystet, det er der jeg føler det

akkurat der inne, bak ribbeina, midt i, der det alltid føles som om hjertet ligger, men egentlig ligger det ingenting der, bare det som er mellom lungene, eller kanskje lungene, de er vel festa sammen av noe, og kanskje er det et lite rom der, et lite hus, kanskje bor sjela der, kanskje er det derfor man føler midt i brystet, rett bak ribbeina, men om det var et hus ville de ha funnet det når de obduserer oss (med mindre huset går i oppløsning med en gang vi dør), eller når de tar røntgenbilder (med mindre det er usynlig for røntgenstråler) eller når de opererer og skjærer opp brystkassa for å bytte lunger, bytte hjerte, fikse årer (med mindre det kan gjemme seg, flytte seg, skjule seg bak en magisk kappe eller high-tech «cloaking device»)

så det er nok ikke noe hus der

og det er nok ingen sjel der

men det føles sånn likevel