[…]
av vaarloek
inne meg er det litt tomt
og litt stressa
det er på det punktet midt i brystet, det er der jeg føler det
akkurat der inne, bak ribbeina, midt i, der det alltid føles som om hjertet ligger, men egentlig ligger det ingenting der, bare det som er mellom lungene, eller kanskje lungene, de er vel festa sammen av noe, og kanskje er det et lite rom der, et lite hus, kanskje bor sjela der, kanskje er det derfor man føler midt i brystet, rett bak ribbeina, men om det var et hus ville de ha funnet det når de obduserer oss (med mindre huset går i oppløsning med en gang vi dør), eller når de tar røntgenbilder (med mindre det er usynlig for røntgenstråler) eller når de opererer og skjærer opp brystkassa for å bytte lunger, bytte hjerte, fikse årer (med mindre det kan gjemme seg, flytte seg, skjule seg bak en magisk kappe eller high-tech «cloaking device»)
så det er nok ikke noe hus der
og det er nok ingen sjel der
men det føles sånn likevel
tingene som ikke er 
Jeg vet! Rart hvordan man kjenner allting der inne. Nå kjennes det tomt og stressa hos meg også. Gleder meg til sommerferie, da skal jeg satse på ro og hygge i det lille huset bak ribbeina.
jaaaa! det er eksamenstida, vet du. og våren, forventning, stress, panikk, sol, panikk, angst, men-snart-er-det-jo-sommer-kan-det-ikke-bare-bli-sommer-og-friii-nåååå.
sånn er det. :P
nå tenker jeg på stephen king og noe han skrev en gang:
«Maybe, he thought, there aren’t any such things as good or bad friends – maybe there are just friends, people who stand by you when you’re hurt and who help you feel not so lonely. Maybe they’re always worth being scared for, and hoping for, and living for. Maybe worth dying for, too, if that’s what has to be. No good friends. No bad friends. Only people you want, need to be with; people who build their houses in your heart.»
åh. hvorfor visste jeg ikke at Stephen King skreiv så fint! skikkelig fint jo. takk :)
ja! ja. jeg går på sund, og det er akkurat som du beskriver. kræsj pink i solveggen (eller pære-is, men en av de to), sundsand, rødbrygga, veum og li. jeg er blitt så forferdelig glad i sund.
forresten. du skriver ordentlig fint.
Jeg tror det er et hus der med sjelen, bare at det ikke er fast. Det her var vakkert. For det er jo akkurat der man føler det, det er jo der.
Hvor der er hjerterom er der husrom. Definitivt hus. Hus med hjerte rundt.
enkommafire: fine Sund! og takk :)
thenam: takk. sjelehus. flytende?
major: fint!